Etiopia
land i Øst-Afrika / From Wikipedia, the free encyclopedia
Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Eritrea i nord, Djibouti og Somaliland[lower-alpha 1] i nordøst, Somalia i øst, Kenya i sør, Sør-Sudan i vest og Sudan i nordvest, men har ikke kyst og er dermed den mest folkerike innlandsstaten i verden. Med mer enn 100 millioner innbyggere er Etiopia det nest mest folkerike landet i Afrika, etter Nigeria.[3]
Etiopia Den føderale demokratiske republikken Etiopia | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
የኢትዮጵያ ፌዴራላዊ ዲሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ (gez) ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk | |||||||
| |||||||
Innbyggernavn | Etiopier, etiopisk | ||||||
Grunnlagt | 21. august 1995 | ||||||
Hovedstad | Addis Abeba | ||||||
Tidssone | UTC+3 | ||||||
Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 27 1 104 300 km² 0,7 % | ||||||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 12 104 957 438[1] (2017) | ||||||
Bef.tetthet | 95,04 innb./km² | ||||||
HDI | 0,498 (2021) | ||||||
Styreform | Føderal parlamentarisk republikk | ||||||
President | Sahle-Work Zewde | ||||||
Statsminister | Abiy Ahmed | ||||||
Offisielle språk | Amharisk Andre språk er offisielle i Etiopias forskjellige regioner | ||||||
Valuta | Birr (ETB) | ||||||
Nasjonaldag | 28. mai | ||||||
Nasjonalsang | Whedefit Gesgeshi Woude Henate Ethiopia (am) «Gå fremad, kjære Etiopia, vår mor» | ||||||
ISO 3166-kode | ET | ||||||
Toppnivådomene | .et | ||||||
Landskode for telefon | +251 | ||||||
Landskode for mobilnett | 636 | ||||||
Med 1 104 300 km² er Etiopia verdens 28. største land. Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer. Etiopia har aldri vært kolonisert av europeiske stater, og Keiserriket Etiopia varte fra ca. 1270 til det ble styrtet i 1974 av den marxistiske militærjuntaen Derg.
I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Tradisjonelt har amharer og tigreanere vært de statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. Etter avslutningen av den etiopiske borgerkrigen i 1991 har EPRDF-koalisjonen utviklet en statsform som bygger på etnisk baserte regioner og politiske partier. Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull. Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet, og den etiopisk-ortodokse kirke omfatter 43 % av innbyggerne. 34 % av innbyggerne er muslimer.
Etiopia er et av verdens fattigste og minst utviklede land, og på FNs Liste over land etter HDI er landet nr. 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom. Direkte tørkekatastrofer er imidlertid sjeldne, og har vært knyttet til politisk uro i 1974 og 1984. Den etiopiske borgerkrigen 1974–91 og krigen med Eritrea 1998–2000 har også preget landet. De sosiale skillene er lave i Etiopia, med en Gini-koeffisient på 0,30.[4]