Folkemord
systematisk utryddelse av hele eller en betydelig del av en rasemessig, etnisk, religiøs eller nasjonal gruppe / From Wikipedia, the free encyclopedia
Folkemord,[1] eller genocid,[2] er systematisk utryddelse av mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe.[3] Betegnelsen er dannet etter det engelske genocide som ble innført som juridisk term i 1944 av den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin (1900–1959). Folkemord defineres i FNs konvensjon av 9. desember 1948 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (folkemordkonvensjonen) som handlinger begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan.[4] Konvensjonen reflekterer en god del av Lemkins syn.[5] Konvensjonen pålegger statene å forebygge og straffe folkemord.[5][6] Betegnelsen genocide er dannet av genos (gresk for rase eller stamme) og cide (latin for drap).[5]
For å kvalifisere til folkemord må handlingene være begått mot en folkegruppe som sådan og det er ikke tilstrekkelig at handlingene rammer mange personer tilfeldig. Handlingene må være ledd i et mål eller forsett om å ødelegge folkegruppen helt eller i vesentlig grad. Når enkeltpersoner blir utsatt for overgrep under folkemord er det dermed som medlemmer av en folkegruppe. Handlingene under folkemord kan bestå i drap eller fysisk skade på medlemmer av gruppen, vanskelige livskår med hensikt å ødelegge gruppen, hindring av fødsler innenfor gruppen, eller tvungen overføring av barn fra folkegruppen til en annen folkegruppe. Ødeleggelse av gruppens kulturelle verdier er ikke tilstrekkelig.[4]
Betegnelsen folkemord forutsetter i praksis at overgripernes toppledere hadde som mål å ødelegge folkegruppen. Underordnete kan gjøre seg skyldige i folkemord dersom de var klar over sammenheng mellom egne handlinger og planen om å ødelegge folkegruppen. Dette innebærer en stor bevisbyrde. Det er ikke krav om at målsettingen om å ødelegge folkegruppen oppnås; det er tilstrekkelig at noen handlinger utføres.[4] Folkemord ofte vanskelig å bevise fordi de som står bak sjelden etterlater seg bevis (for eksempel dokumenter) som viser en slik intensjon.[7]
Statuttene for de internasjonale domstolene for Jugoslavia og for Rwanda inkluderte folkemordskonvensjonens definisjon[4] og kunne domfelle for folkemord.[6] I folkeretten er folkemord del av en større kategori av forbrytelser mot menneskeheten.[8][4] Den internasjonale domstolen for Rwanda konkluderte med at folkemord er jevnbyrdig med forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelse i alvorlighetsgrad (engelsk: of equal gravity).[9]
Omar Hassan al-Bashir er det første statsoverhode som har blitt siktet for folkemord ved Den internasjonale straffedomstolen.[10]
På 1900-tallet var folkemordet på armenerne, holocaust, folkemordet i Kambodsja og folkemordet i Rwanda særlig omfattende.[4][11][12] Etter holocaust er folkemordet på etniske armenere i det omsanske riket det mest utforskede folkemordet i historien.[13] Romernes rasering av Kartago under den tredje puniske krig er et historisk eksempel på folkemord.[14]
Hjalmar Branting brukte på svensk betegnelsen ett fullt organiserat folkmord i 1917 om den osmanske fordrivelsen og massakrene på etniske armenere.[15][16][17] Etter å ha mottatt rapporter om Einsatzgruppenes fremferd bak Østfronten uttalte Winston Churchill 24. august 1941 at det dreide seg om en forbrytelse uten navn.[18][14] Washington Post brukte 3. desember 1944 overskriften genocide (folkemord) som var første gang begrepet ble brukt i en landsdekkende avis. Bakgrunnen var offentliggjøringen av Vrba-Wetzler-rapporten som var en førstehånds, utførlig beskrivelse av hva som foregikk i Auschwitz.[19][20]
Begrepet folkemord har bakgrunn i rettsoppgjøret mot nazistene etter andre verdenskrig. London-charteret som var grunnlaget for Nürnbergprosessen inkluderte forbrytelser mot menneskeheten og ikke folkemord.[4] Folkemordskonvensjonens artikkel 2, som definerer folkemord, gjenspeiler de tiltakene ungtyrkerne satte i gang mot armenerne i 1915 og 1916, noe Lemkin hadde god kjennskap til gjennom rettssaken mot Soghomon Tehlirjan i Berlin i 1921.[16]