Hakekors
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hakekors (etter tysk Hakenkreuz) er et likearmet kors der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning. Hakene står vanligvis i rett vinkel på armene (卐, 卍), men kan også stå på skrå eller være buet.
I India er varianter av hakekorset kjent under navnet svastika, som på sanskrit (gammel-indisk) betyr «lykkebringer» (su asti betyr «det er godt»). På gresk kan figuren kalles tetraskelon, «fire bein», på latin crux gammata[1] eller gammadion, det vil si gammakors etter den greske bokstaven gamma (Γ).
Symbolet er kjent siden førhistorisk tid og blitt brukt i de fleste kulturer over hele verden uavhengig av hverandre. Figuren kan være både et nøytralt dekorelement og et meningsbærende tegn. Symbolet kan representere roterende bevegelser eller religiøse, magiske eller politiske ideer. Svastikaen er vanlig som hellig sol- og fredssymbol i buddhismen og hinduismen og i Asia står tegnet for positive verdier. I den vestlige verden er derimot hakekors et beryktet ideologisk hatsymbol for ultranasjonalistisk, voldelig og anti-demokratisk høyreekstremisme, for nazisme, nynazisme, rasisme, antisemittisme og hvit makt.
Tidlig på 1900-tallet var hakekorset populært lykkesymbol og ornament i Europa og Nord-Amerika. Det ble dessuten benyttet som militæremblem i Finland. På norske og svenske kart og i firmalogoer kunne merket symbolisere elektrisitet og vannkraftverk.
Den eldgamle, positivt ladde hakekorsfiguren ble valgt som «arisk» og «urgermansk» partimerke for det tyske nazistpartiet NSDAP. I 1920 gjorde lederen Adolf Hitler hakekorset, med haker som dreier mot høyre, til hovedsymbol i partiets altomfattende propaganda.[2] Partisymbolet ble også offisielt nasjonalsymbol i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra Flaggvernloven ble vedtatt i 1935 til andre verdenskrigs slutt i 1945.
Etter krigen ønsket de allierte seiersmaktene å avnazifisere det tyske samfunnet, og i Tyskland og flere europeiske land er det fortsatt ulovlig å vise hakekors offentlig. § 86a i tysk straffelov forbyr «bruken av kjennetegn som er grunnlovsstridige eller tilhører terrororganisasjoner» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning».[3]