Ismael
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ismael (hebraisk: יִשְׁמָעֵאל – Yišmāʿêl; arabisk: إسماعيل; gresk: Ἰσμαήλ – Ismaḗl; latinsk: Ismael) er en figur i Den hebraiske Bibelen og Koranen, og var i henhold til jødedommen, kristendommen og islam den første sønnen til patriarken Abraham som han fikk med sin kone Saras egyptiske slave eller tjenerinne Hagar.[1] I henhold til Første mosebok døde han i en alder av 137 år.[2][3] Ifølge islamsk overlevering hjalp Ismael Abraham ved byggingen av Ka'baen, og hvor han som Ismail regnes som en av islams profeter.
- For mannsnavnet, se Ismael (navn).