Klotar II
From Wikipedia, the free encyclopedia
Klotar II (født 584, død 18. oktober 629), også kalt «den store» (le Grand) eller «den unge» (le Jeune), var konge av Neustria og fra 613 frankernes enekonge. Han var enda ikke født da hans far, kong Chilperik I, døde i 584. Moren, dronning Fredegund, var regent mens han var mindreårig. Fredegund var i en vanskelig allianse med Klotars onkel Guntram, konge av Burgund (død 592). Den tretten år gamle Klotar ble konge i eget navn da moren døde i 597 og som konge fortsatte han sin mors feide med dronning Brunhilda av Austrasia med samme intensitet og blodutgytelse. Den endte med at hun ble henrettet på særdeles brutal måte i 613 etter at han vant slaget som gjorde at han kunne forene alle deler av Frankerriket under sitt styre. Som sin far bygde han opp landområder ved å overta dem etter at andre konger døde.
Klotar II | |||
---|---|---|---|
Født | 584[1][2][3][4] | ||
Død | 18. okt. 629[5] | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Haldetrude[6][7] Bertrude[8] Sichilde[9] | ||
Far | Chilperik I av Neustria | ||
Mor | Fredegund[5] | ||
Søsken | |||
Barn | 6 oppføringer
| ||
Nasjonalitet | Frankerriket | ||
Gravlagt | Abbaye de Saint-Germain-des-Prés | ||
Signatur | |||
Hans styre var langvarig etter samtidens standarder, men opplevde den jevnlige erosjonen av kongelig makt til adelen og kirken mot et bakteppe av feide mellom merovingerne. Ediktet i Paris i 614, opptatt av flere aspekter av utnevnelser av posisjoner og administrasjonen av kongeriket, har blitt tolket på ulikt vis av moderne historikere. I 617 gjorde han posisjonen som rikshovmester (maior domus), makten-bak-tronen, livsvarig, et betydningsfullt skritt i utviklingen av denne posisjonen fra først å være bestyrer av den kongelige husholdning til å være den egentlige overhodet for regjeringen, og til sist i 751, under Pipin den yngre, å bli den faktiske monarken også i navnet. Klotar ble tvunget til overgi styret av Austrasia til sin yngre sønn Dagobert I i 623.
Klotar praktiserte monogami, noe som var uvanlig for en merovingermonark, og hadde tre dronninger etter hverandre. Han var sjenerøs mot kirken, og kanskje inspirert av eksempelet til sin onkel Guntram synes hans styre å mangle de opprørende handlingene med drap og mord som preget mange av hans slektninger, dog var henrettelsen av Brunhilda det store unntaket.