Kongepokal
norsk idrettsutmerkelse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongepokalen, som egentlig heter Hans Majestet Kongens Pokal, er et norsk trofé utdelt under norske mesterskap i en rekke idretter. I tillegg til norske mesterskap, blir det også delt ut kongepokal i verdenscuprennet i kombinert i Holmenkollen. Den første kjente kongepokalen tildelt en idrett innen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) ble satt opp av Kong Oscar II til Husebyrennet i 1879. Pokalene bekostes av Det kongelige hoff og NIF i fellesskap.
Kongepokaler tildeles de fleste idretter som er organisert i NIF. Pokalen settes opp til den kvinne og mann som leverer det antatt beste resultat under et senior-NM.[1] I noen idretter blir kongepokalen tildelt beste resultat/utøver uansett øvelse (f.eks. friidrett og svømming), mens i andre idretter blir kongepokalen satt opp i en enkelt øvelse. For at kongepokalen skal deles ut, må det være minst 15 utøvere som konkurrerer om den. I lagidretter må det delta minst 8 lag i NM for at kongepokal skal deles ut.
De fleste særforbund innen Norges idrettsforbund blir tildelt to kongepokaler hvert år. Noen særforbund som administrerer flere ulike idrettsgrener, får tildelt flere kongepokaler, som f.eks. Norges Kampsportforbund, Norges Klatreforbund og Norges Bueskytterforbund. Norges Skiforbund deler ut minst fem kongepokaler hvert år til norgesmestere innen alpint, langrenn, hopp, kombinert, freestyle og telemark, i tillegg til vinneren av verdenscuprennet i kombinert i Holmenkollen.
Det tildeles kongepokaler også i aktiviteter som ikke er organisert innenfor NIF, blant annet Det Norske Travselskap og Det frivillige Skyttervesen, der skytterkongen mottar pokalen. Kongepokaler tildeles også utenfor den tradisjonelle idretten, eksempelvis sjakk, folkemusikk, brassband og sporhunder[2].