Kontinentalcupen i skihopping
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kontinentalcupen (tidligere også kalt interkontinentalcupen og europacupen) er en årlig sammenlagtturnering som blir arrangert av det internasjonale skiforbundet (FIS). Den er den nest beste sesonglengdes turneringen i skihopping, etter verdenscupen. Fra oppstarten av kvinnenes kontinentalcup i 2004 til kvinnenes verdenscup ble innført i 2011 var kontinentalcupen kvinnenes eneste sesonglengdes sammenlagtturnering, og tilsvarte dermed i praksis verdenscupen for menn.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Øvelsene |
Konkurranser |
OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM skiflyging • NM |
Hoppbakker |
OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund |
Aktivitet |
Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping |
Kontinentalcupen for menn blir gjerne kalt «B-verdenscup», men dette er en noe upresis betegnelse, siden hoppere kan veksle mellom verdenscupen og kontinentalcupen opptil flere ganger i løpet av en sesong. Vanligvis er deltakerne i kontinentalcupen for menn yngre hoppere, som med gode resultater i kontinentalcupen kan bli tatt ut til renn i verdenscupen. Eldre, erfarne hoppere som lykkes dårlig i verdenscupen, kan også hoppe kontinentalcup i håp om å finne formen og bli tatt ut på verdenscuplaget igjen. Vekslingen av hoppere mellom kontinentalcupen og verdenscupen gjør at det ikke alltid er den beste hopperen på B-nivå som vinner kontinentalcupen sammenlagt.
Det tredje internasjonale nivået for menn er FIS-cupen, der gjerne enda yngre hoppere og hoppere fra mindre etablerte skihopp-nasjoner deltar.
I motsetning til verdenscupen, som bare har renn om vinteren (med Sommer Grand Prix som alternativ i sommerhalvåret), arrangeres kontinentalcupen både i sommer- og vinterhalvåret. Det er i dag separat sommer- og vinterkontinentalcup, men tidligere har også renn i sommerhalvåret talt med i vinterkontinentalcupen.