Korintkrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Korintkrigen var en antikk gresk konflikt som varte fra 395 til 387 f.Kr., hvor Sparta kjempet mot en koalisjon av fire allierte stater, Theben, Athen, Korint og Argos, som innledningsvis ble støttet av Persia. Den utløsende faktoren for krigen var en lokal konflikt i det nordvestlige Hellas hvor både Theben og Sparta var involvert. Den dypere årsaken var fiendtlighet mot Sparta provosert av byens «ekspansjon i Lilleasia, Sentral– og Nord–Hellas...og til og med i vest.»[1]
Korintkrigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Hoplitter i kamp | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Sparta Det peloponnesiske forbund | Athen Argos Korint Theben andre allierte | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Agesilaos II Lysander Pausanias Peisander | Konon Farnabazos |
Krigen ble utkjempet på to fronter, på land nær Korint og Theben og til sjøs i Egeerhavet. På land hadde spartanerne flere tidlige suksesser i betydelige slag, men klarte ikke å dra nytte av sin fordel, og kampene gikk snart i stillstand. Til sjøs ble den spartanske flåten avgjørende beseiret av en persisk flåte tidlig i krigen, en hendelse som i realiteten gjorde slutt på Spartas forsøk på å bli en sjømakt. Athen dro nytte av dette og satte i gang flere marine felttog i de senere årene av krigen, tok tilbake et antall øyer som hadde vært del av det opprinnelige athenske imperiet i det 5. århundre f.Kr.
Perserne var alarmert av disse athenske suksessene, sluttet å støtte de allierte og begynte å støtte Sparta. Denne deserteringen tvang de allierte til å søke fred. Antalkidasfreden, vanligvis kjent som kongefreden, ble signert i 387 f.Kr. og gjorde slutt på krigen. Denne avtalen erklærte at Persia skulle kontrollere hele Jonia og at alle andre greske byer skulle være uavhengige. Sparta skulle være vokteren for denne freden med makt til å gjennomføre dens klausuler. Effekten av krigen ble derfor at Persia etablerte sin evne til å blande seg effektivt inn i gresk politikk og sikret Spartas hegemoniske stilling i det greske politiske system.[2]