Lise Meitner
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lise Meitner (1878–1968) var en svensk kjernefysiker av østerriksk opphav. Fra 1907 arbeidet hun tett med den tyske kjemikeren Otto Hahn i Berlin i Det tyske keiserrike, og sammen gjorde de flere grunnleggende oppdagelser i sin utforskning av radioaktivitet; blant annet påviste de for første gang det 91. grunnstoffet protactinium i 1917.
Lise Meitner | |||
---|---|---|---|
Født | kikona Meitner 7. nov. 1878[1][2][3][4] Wien[5][1][6][7] | ||
Død | 27. okt. 1968[1][2][3][4] (89 år) Cambridge[8][9] | ||
Beskjeftigelse | Kjernefysiker, universitetslærer, kjemiker, fysiker | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Ph.d. (1905) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Wien (1901–1906) (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: fysikk)[1][10] Akademisches Gymnasium (–1901) | ||
Doktorgrads- veileder | Franz-Serafin Exner (1906) (first doctoral advisor)[11] Ludwig Boltzmann (1906) (second doctoral advisor) | ||
Far | Philipp Meitner[5][1] | ||
Mor | Hedwig Meitner | ||
Søsken | Auguste Frisch[5] Frida Frischauer-Meitner Fritz Meitner | ||
Nasjonalitet | Cisleithania (1878–1918) Østerrike (1918–1938)[5] Sverige (1949–)[5] | ||
Gravlagt | St James Churchyard[12] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (1955–)[13]
Akademie der Wissenschaften der DDR Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det østerrikske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Lieben-prisen (1925)
Max Planck-medaljen (1949) Enrico Fermi-prisen (1966)[14] Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1967) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Otto Hahn Prize for Chemistry and Physics (1955) (sammen med: Heinrich Otto Wieland) Wilhelm-Exner-medaljen (1960)[15] Wien bys utmerkelse for naturvitenskapelig arbeide (1947) Silver Leibniz medal (1924) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1955)[16] Pour le Mérite | ||
Signatur | |||
Etter nazistenes maktovertakelse ble hennes liv og stilling i Berlin så truet at hun sommeren 1938 flyktet til Sverige. Kort etter ble hun, sammen med Otto Hahn og Fritz Strassmann, verdensberømt for å ha oppdaget kjernefysisk fisjon, men i motsetning til Hahn fikk hun ingen Nobelpris.[17] De siste årene av sitt liv levde hun i England hvor hun også døde. For ettertiden er Meitner kjent for sin beskrivelse av kjernefysisk fisjon, et viktig bidrag til sivil og militær utnyttelse av energien i atomkjernen. Grunnstoffet Meitnerium er oppkalt etter henne.