Marlon Brando
From Wikipedia, the free encyclopedia
Marlon Brando jr. (født 3. april 1924 i Omaha i Nebraska, død 1. juli 2004 i Los Angeles) var en amerikansk skuespiller. Han spilte i filmer som En sporvogn til begjær (1951), Vill ungdom (1953), Storbyhavnen (1954), Gudfaren (1972) og Apokalypse nå! (1979).
Kjappe fakta Født, Død ...
Marlon Brando | |||
---|---|---|---|
Født | Marlon Brando Junior 3. apr. 1924[1][2][3][4] Omaha[5] | ||
Død | 1. juli 2004[1][2][3][4] (80 år) Los Angeles[6] | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, filmregissør, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller, regissør | ||
Utdannet ved | Actors Studio Shattuck-Saint Mary's[7] The New School[7] Stella Adler Studio of Acting Libertyville High School | ||
Ektefelle | Anna Kashfi (1957–1959)[7] Movita Castaneda (1960–1962)[7] Tarita (1962–1972) | ||
Partner(e) | Irene Papas[8] | ||
Far | Marlon Brando sr. | ||
Mor | Dodie Brando | ||
Søsken | Jocelyn Brando | ||
Barn | 6 oppføringer
Stephen Blackehart
Cheyenne Brando Christian Brando Simon Teihotu Brando Rebecca Brando Miko Castaneda Brando | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Tahiti[9] Death Valley[9] | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1954) (for: Storbyhavnen)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1972) (for: Gudfaren) Theatre World Award (1946)[10] Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1973) (for: Gudfaren)[11] Golden Raspberry Award for verste birolle (1996) (for: The Island of Dr. Moreau) Primetime Emmy Award for Outstanding Supporting Actor in a Miniseries or a Movie (1979) (for: Roots: The Next Generations)[12] Stjerne på Hollywood Walk of Fame[13] Donaldson Awards Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1955) (for: Storbyhavnen)[11] | ||
Aktive år | 1944–2001 | ||
Kjente roller | Stanley Kowalski, Terry Malloy, Vito Corleone, Colonel Kurtz | ||
Nettsted | http://marlonbrando.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Lukk
I 1998 ble Brando kåret til et av de 100 viktigste menneskene i det 20. århundre av Time. Året etter ble han kåret til tidenes fjerde største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.