Midnattssol
From Wikipedia, the free encyclopedia
Midnattssol er et fenomen som inntreffer hele eller deler av sommeren mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn mellom polarsirklene og polene. Midnattssol innebærer at solen ved sin laveste posisjon i løpet av ett enkelt døgn ikke går helt under horisonten og dermed, såfremt skydekket ikke er for omfattende, er synlig 24 timer av døgnet.
Varigheten av midnattssol i sommerhalvåret øker med avstanden fra polarsirklene i retning mot polpunktene. Den er størst ved polpunktene hvor solen er sammenhengende over horisonten i seks måneder.
Det er en vanlig oppfatning at de områdene som har midnattssol om sommeren, har mørketid i et tilsvarende langt tidsrom om vinteren, men dette er ikke[1] sant. På grunn av skumringseffekten (lysbrytning) innebærer mørketid imidlertid ikke nødvendigvis at det er mørkt 24 timer av døgnet, på samme måte som det blir lyst noe før soloppgang.
- Illustrasjon fra Olaus Magnus' Historia de gentibus septentrionalibus («De nordiske folkenes historie») fra 1555 som viser hvordan «det ytterste nord kun består av én lang dag og én lang natt».
- «Fenomener over og under jorden (deriblant atmosfæriske fenomener)» malt av Jos. Gabriel Frey in Weyer i 1878. Midnattssol er anskueliggjort i den midterste bilderuten i andre rad ovenfra.
- «The Land of the Midnight Sun» er vanlig kallenavn for Norge i turistreklamen. Dette postkortet fra 1906 viser den tyske keiser Vilhelm IIs lystbåt Hohenzollern i norsk fjordlandskap med vinkende bunadsjenter.Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling.
- Bodø har midnattsola i sitt kommunevåpen.