Norges skoger
From Wikipedia, the free encyclopedia
Norges skoger kan grovt deles i to. På Sør-Østlandet, i Agder og på gode lokaliteter et stykke nordover på Vestlandet finner vi den varmekjære lauvskogen, som er den nordligste utløperen av de europeiske tempererte lauvskogene. I resten av landet opp til skoggrensa finner vi barskogen, som er den vestligste utløperen av de store boreale barskogene i nordlige Eurasia. Over barskoggrensa dominerer fjellbjørk.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Produkter |
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
Skog |
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
Skogsdrift |
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
Skogbruk i Norge |
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
Skogen dekker 37 % av Norges areal, og ca. halvparten av dette regnes som produktiv skog. Urørt urskog finnes knapt i Norge i dag, men flekkvis finnes skog som er lite påvirka av menneskelige inngrep, helst gammelskog, men også noen mindre lommer med urskog. Det er anslått at skogen huser halvparten av de ca. 60 000 artene av planter og dyr i Norge.
I den varmekjære lauvskogen dannes normalt brunjordprofil, mens podsolprofil er det vanlige i barskogen.
Fordelingen mellom de ulike hovedgruppene av skog i Norge er slik:[1]