Operasjon Barbarossa
Nazi-Tysklands invasjon av Sovjetunionen i 1941 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941. Invasjonen innledet den tysk-sovjetiske krigen under andre verdenskrig. Det nasjonalsosialistiske Tysklands offensiv i 1941 kulminerte med slaget om Moskva og erobringen av Jelets (øst for Orjol) og Rostov ved utløpet av Don.
Operasjon Barbarossa | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Del av Østfronten under andre verdenskrig | |||||||
Fra øverst med klokken: tyske soldater rykker frem i nordre Russland; tysk flammekastergruppe i Sovjetunionen; sovjetiske jagere flyr over tyske stillinger nær Moskva; sovjetiske krigsfanger på vei til tyske fangeleirer; sovjetiske soldater skyter mot tyske stillinger. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Aksemaktene og medkrigførende: Tyskland Italia Romania Finland[2] Ungarn Slovakia | Sovjetunionen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Adolf Hitler Walther von Brauchitsch Franz Halder Wilhelm Ritter von Leeb Fedor von Bock Gerd von Rundstedt Ion Antonescu Carl Gustaf Emil Mannerheim | Josef Stalin Georgij Zjukov Aleksandr Vasilevskij Semjon Budjonnyj Kliment Vorosjilov Semjon Timosjenko Markian Popov Fjodor Kuznetsov Dmitrij Pavlov Ivan Vladimirovitisj Tjulenev Mikhail Kirponos | ||||||
Styrker | |||||||
Frontstyrke (Juni 1941): 3,8 millioner personell | Frontstyrke (Juni 1941):
2,68 - 2,9 millioner personell. | ||||||
Tap | |||||||
Totale militære tap: over 800 000[3] Detaljer
| Totale militære tap: over 4 millioner Detaljer
|
Den tysk-sovjetiske krigen var i særklasse den største krigsskueplassen under andre verdenskrig og blir allment sett på som «verdenshistoriens mest morderiske krig».[11] Det samlede antall dødsofre var minst 30 millioner, eller minst 75 % av alle dødsofre i den europeiske delen av andre verdenskrig. Sovjetunionen led de klart største tapene. Over halvparten av de drepte på sovjetisk side var sivile: av til sammen 26,6 millioner dødsofre var 11,4 millioner stridende, av dem tre millioner som ble drept etter at de var tatt til fange av aksemaktene. Holocaust, nazistenes massedrap på jøder, begynte straks etter at tyske styrker krysset grensen. Av 15,2 millioner sovjetiske sivile som ble drept var 2,4 millioner jøder drept målrettet på grunn av sin jødiske tilhørighet. Om lag 80 % av totalt 5,3 millioner tyske soldater som mistet livet i andre verdenskrig, døde under eller etter kamper mot Sovjetunionen.[12]
Invasjonen ble godkjent av den tyske diktatoren Adolf Hitler den 18. desember 1940 (gjennom Direktiv nr. 21), med plan om en startdato den 15. mai 1941. Den opprinnelige planen kunne ikke bli holdt, og angrepet ble i stedet iverksatt den 22. juni 1941. Taktisk opplevde Tyskland knusende seire og okkuperte de viktigste økonomiske områdene i Sovjetunionen, som Ukraina, før offensiven ble stanset i utkanten av hovedstaden Moskva, og drevet tilbake i en sovjetisk motoffensiv uten å ha tatt byen. Tyskerne ville aldri igjen klare å iverksette en offensiv langs hele krigsfronten, og et uforberedt Tyskland ble tvunget inn i en utmattelseskrig.
Den systematiske utryddelsen av jødene begynte i form av massehenrettelser to dager etter invasjonen 22. juni 1941. Massakrene på sovjetisk område (inkludert de baltiske landene) ble utført av flere Einsatzgruppen som fulgte rett etter fremrykkende tyske militærstyrker (Wehrmacht og Waffen-SS). Omkring halvparten av de jødiske ofrene for Holocaust var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942. Folkemord på jødene og andre folkegrupper foregikk i hovedsak i området som tilsvarer Polen, Belarus, Ukraina, Litauen og Latvia.[13]