Pontius Pilatus
romersk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pontius Pilatus (latin: Pontius Pīlātus; gresk: Πόντιος Πιλᾶτος – Póntios Pilâtos) var den femte prefekt (guvernør) av den romerske provinsen Judea, tjenestegjorde under keiser Tiberius fra 26/27 til 36/37 e.Kr.[1] I kristen tradisjon kjent for å ha kommet med den endelige kjennelsen om korsfestelsen av Jesus.
Pontius Pilatus | |||
---|---|---|---|
Født | - Abruzzo (Det romerske keiserriket) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, funksjonær | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Pilatus' hustru | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
De biografiske detaljer om hans liv før og etter hans stilling i Judea er stort sett ukjente, men har blitt utvidet av legendarisk materiale som hevder at hans hustrus navn var Procula (hun er kanonisert som en helgen i Den ortodokse kirke) og hans fødested var i Fortingall i Perthshire i Skottland. Pilatus selv er en helgen i Den etiopiske ortodokse kirke. En antikk inskripsjon, kjent som Pilatus-steinen, bekrefter utover de bibelske omtalene at han var en historisk figur og etablerer hans tittel som prefekt. Han er i tillegg kortfattet omtalt av Tacitus; Filon av Alexandria; Josefus; foruten i de fire kanoniske evangelier; Apostlenes gjerninger; Paulus' første brev til Timoteus; Nikodemusevangeliet; Markionevangeliet, og andre apokryfe verker. Basert på disse kildene ser det ut til at Pilatus var en equites fra familien Pontii (gens Pontia), og etterfulgte Valerius Gratus som prefekt av Judea i 26 e.Kr. Straks han hadde besatt sin posisjon fornærmet han den religiøse følsomheten til sine undersåtter, noe som førte til hard kritikk fra Filon, og mange tiår senere også fra Josefus, som skrev om det rundt 93.[2] Pilatus ble avsatt og sendt tilbake til Roma av Lucius Vitellius etter å ha slått ned med harde virkemidler et opprør av samaritanerne, kom tilbake rett etter at Tiberius døde, noe som skjedde den 16. mars i år 37. Pilatus ble erstattet av Marcellus, en venn av Lucius Vitellius.
I alle de fire evangeliene er det framstilt som at Pilatus ville forhindre at Jesus ble henrettet, og at han bøyde seg først kun da menneskemengden nektet å gi seg. Han søkte deretter å frasi seg personlig ansvar for Jesu død. I Evangeliet etter Matteus vasket Pilatus sine hender for å vise at han ikke er ansvarlig for henrettelsen av Jesus og sendte ham deretter motstrebende til hans død.[3] I Evangeliet etter Markus er Jesus framstilt som uskyldig i å drive sammensvergelse mot Romerriket og framstiller Pilatus som motvillig i å henrette ham.[3] I Evangeliet etter Lukas er Pilatus ikke enig at Jesus har konspirert mot Roma og heller ikke Herodes Antipas, tetrark av Galilea, fant noe forrædersk i handlingene til Jesus.[3] I Evangeliet etter Johannes uttalte Pilatus at «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»[4] og han spurte jødene om Jesus burde bli løslatt fra varetekt.[5]