Pontos (oldtidsrike)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pontos (gresk: Πόντος, «hav»)[1] er en historisk gresk betegnelse for et landområde og skiftende administrative enheter i oldtidens Anatolia på sørkysten av Svartehavet i hva som i dag er Tyrkia. Navnet ble benyttet til kystregionen i antikken av grekere som koloniserte området og det er avledet fra det greske navnet på Svartehavet: Πόντος Εὔξεινος, Pontos Euxeinos («Det gjestfrie hav»),[2] eller ganske enkelt Pontos. Da området tilsynelatende ikke hadde opprinnelig et særskilt navn ble regionen øst for elven Halys omtalt som landet ἐν Πόντῳ en Pontôi, «på [Euxeinos] Pontos», og således fikk navnet Pontos. Det er først gang skriftlig nevnt i Xenofons Anabasis. Omfanget på regionen har variert i årenes løp, men generelt strakte det seg fra grensene av Kolchis (dagens Georgia) og godt inn i Paflagonia i vest, og med ulik grad av innland. Flere stater og provinser har hatt navnet Pontos eller varianter av dette som ble etablert i regionen i hellenistisk, romersk og bysantinsk tid. Mytologisk sett var Pontos kjent for å være stedet hvor de legendariske kvinnelige krigerne amasonene bodde hvor Amasia ikke betegnet byen Amasya, men for hele Pontos i gresk mytologi.