Rana
kommune i Nordland fylke i Norge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Rana (sørsamisk: Raanen tjïelte, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor Finnmark. I areal er den Norges største bykommune.
Rana | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Nordland | ||
Status | kommune | ||
Innbyggernavn | ranværing | ||
Grunnlagt | 1. januar 1964 | ||
Adm. senter | Mo i Rana | ||
Areal – Totalt – Land – Vann | 4 460,19 km²[1] 4 203 km²[2] 257,19 km²[2] | ||
Befolkning | 25 980[3] (2023) | ||
Bef.tetthet | 6,18 innb./km² | ||
Antall husholdninger | 11 791 | ||
Kommunenr. | 1833 | ||
Målform | Nøytral | ||
Høyeste topp | Snøtinden (1594,5 moh.)[4] | ||
Nettside | nettside | ||
Politikk | |||
Ordfører | Geir Waage (Ap) (2019, 2023) | ||
Varaordfører | Anita Lill Sollie (H) (2019, 2023) | ||
Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
Rana 66°22′00″N 14°20′00″Ø | |||
Rana hadde 25 994 innbyggere per 1. januar 2024, og er den tredje mest folkerike kommunen i Nord-Norge etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.
Rana grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).
I nord-sør retning knytter E6 kommunen sammen med Bodø i nord og Trondheim i sør. I østlig retning går E12 og i vestlig retning kystriksveien. I tillegg finnes det ni fylkesveier. Nordlandsbanen går gjennom Rana, og kommunen har Nord-Norges nest største havn. I 1968 ble Mo i Rana lufthavn, Røssvoll en del av det norske kortbanenettet, med trafikkering av turbopropfly.
Fra 1589 til 1738 var Rana et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble ytre Rana skilt ut som Nesna prestegjeld, mens indre Rana ble et sogn i Hemnes prestegjeld. I 1838 ble dette sognet delt i Nord-Rana sogn og Sør-Rana sogn, og i 1843 ble Nord-Rana sogn innlemmet i det nye Mo prestegjeld; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.[lower-alpha 1][lower-alpha 2]
Denne geistlige inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av formannskapslovene. I 1838 ble Nesna herred og Mo herred opprettet. Geografisk omfattet Nesna ytre Rana, mens Mo herred tilsvarte indre Rana. I 1839 ble Hemnes herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av Sør-Rana sogn, mens det resterende Mo herred omfattet Nord-Rana sogn. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo bykommune. I 1964 ble Nord-Rana, deler av Sør-Rana, Mo bykommune samt Sjonaområdet i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.
Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.