Robert Whittaker
From Wikipedia, the free encyclopedia
Robert Harding Whittaker (1920–1980) var en amerikansk økolog som ga vesentlige bidrag til utvikling av fagfeltet. I 1969 var han den første til å foreslå fem riker for taksonomisk klassifisering av organismer, disse var dyr, planter, sopper, protoktister og monera. Han foreslo også en klassifisering av biomer, for ettertiden kjent som Whittaker Biome System (Whittakers system for inndeling i biomer). Her kategoriseres biomtypene etter to abiotiske faktorer (livløse miljøfaktorer), nemlig temperatur og nedbør.
Robert Whittaker | |||
---|---|---|---|
Født | 27. des. 1920[1][2] Wichita | ||
Død | 20. okt. 1980[1][2] (59 år) Ithaca | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, økolog, universitetslærer | ||
Utdannet ved | University of Illinois i Urbana-Champaign | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Eminent Ecologist Award (1981) George Mercer Award (1967)[3] | ||
Arbeidssted | Cornell University | ||
Fagfelt | Økologi,[4] plantegeografi, planteøkologi,[4] systematisk botanikk[4][5] |
Whittaker ble innvalgt til National Academy of Sciences i 1974, og mottok Ecological Society of America's utmerkelse Eminent Ecologist Award i 1981. Han samarbeidet med mange andre økologer, blant annet George Woodwell (Dartmouth College), William Niering, F. Herbert Bormann (begge Yale University) og Gene Likens (Cornell University), og var særlig aktiv i å fremme internasjonalt samarbeid.