Super Bowl XLII
From Wikipedia, the free encyclopedia
Super Bowl XLII var en amerikansk fotballkamp mellom New York Giants, vinnerne av National Football Conference (NFC) og vinnerne av American Football Conference (AFC) New England Patriots, som avgjorde ligamesterne for National Football League (NFL) for 2007-sesongen. Giants slo Patriots 17–14. Kampen ble utpsilt 3. februar 2008 i University of Phoenix Stadium i Glendale i Arizona.
Super Bowl XLII | |||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Super Bowl XLII ble avholdt i University of Phoenix Stadium (nå State Farm Stadium) | |||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||
Dato | 3. februar 2008 | ||||||||||||||||||||||||
Stadion | University of Phoenix Stadium, Glendale, Arizona | ||||||||||||||||||||||||
MVP | Eli Manning, quarterback[1] | ||||||||||||||||||||||||
Dommere | Mike Carey[2] | ||||||||||||||||||||||||
Tilskuere | 71 101[3] | ||||||||||||||||||||||||
Hall of Famere | |||||||||||||||||||||||||
Giants: Michael Strahan Patriots: Randy Moss, Junior Seau, Richard Seymour | |||||||||||||||||||||||||
Seremonier | |||||||||||||||||||||||||
Nasjonalsang | Jordin Sparks, Amerikansk tegnspråk (ASL) fremført av A Dreamer | ||||||||||||||||||||||||
Myntkast | Ronnie Lott, Jerry Rice, Steve Young, med Bill Walshs barn, Craig og Elizabeth | ||||||||||||||||||||||||
Halftime-show | Tom Petty and the Heartbreakers | ||||||||||||||||||||||||
TV/Radio | |||||||||||||||||||||||||
TV-kanal (USA) | Fox | ||||||||||||||||||||||||
TV-kommentatorer | Joe Buck, Troy Aikman, Pam Oliver og Chris Myers[4] | ||||||||||||||||||||||||
TV-kanal (Norge) | Viasat | ||||||||||||||||||||||||
Radiokanal (USA) | Westwood One | ||||||||||||||||||||||||
Kommentatorer (radio) | Marv Albert, Boomer Esiason, John Dockery og Kevin Kiley | ||||||||||||||||||||||||
|
Kampen blir sett på som en av de største upsets i profesjonell idretts historie,[5][6] samt en av de beste Super Bowl-kampene noensinne.[7][8][9] Patriots var det første laget siden Miami Dolphins i 1972 til å ha et perfekt seriespill, og var det eneste laget til å gå ubeseiret gjennom seriespillet siden det ble utvidet til 16 kamper i 1978. Giants, som avsluttet seriespillet 10–6, var ute etter å bli det første wildcard-laget fra NFC til å vinne et Super Bowl, og var også på jakt etter lagets tredje Super Bowl-seier og første siden Super Bowl XXV 17 år tidligere. Det var en omkamp fra siste kamp i seriespillet, hvor New England vant 38–35.
Kampen er best kjent for Giants' kampvinnende drive i fjerde kvarter.[10][11] Giants lå under 14–10 da de fikk ballen på egen 17-yard linje med 2:39 igjen av kampen, og flyttet ballen 83 yards ned banen. På tredje down tok David Tyree imot en ball som skulle bli drivets mest minneverdige play, «Helmet Catch», hvor han hoppet opp og presset ballen mot sin egen hjelm med høyre hånd etter å ha tatt imot den for 32 yards. Etter at Steve Smith sikret en ny første down etter en 3rd-and-11 scoret wide receiver Plaxico Burress en kampvinnende touchdown etter å ha tatt imot en 13-yard pasning med 35 sekunder igjen av kampen.
Kampen var jevn og begge lagenes forsvar dominerte helt til slutten av kampen. Det ble kun scoret ti poeng i kampens tre første kvarter. Giants satte en Super Bowl-rekord da de brukte ni minutter og 59 sekunder på sitt åpningsdrive, som ble avsluttet med et field goal. Patriots svarte så med en 1-yard touchdown på løp av running back Laurence Maroney på første play i andre kvarter. Etter et målløst tredje kvarter kom det en ny Super Bowl-rekord i fjerde kvarter da lagene byttet på å holde ledelsen tre ganger. Etter at Tyree tok imot en 3-yard touchdownpasning i begynnelsen av kvarteret tok New Englands wide receiver Randy Moss imot en 6-yard touchdown med 2:42 igjen av kampen før New York tok over med sitt kampvinnende drive. Giants' quarterback Eli Manning, som fullførte 19 av 34 pasninger for 255 yards og to touchdowns, med en interception, ble utpekt til Super Bowl MVP. Giants' defensive end Michael Strahan, som pensjonerte seg etter seieren, hadde to taklinger og en sack. Det var første gang siden Super Bowl IX i 1975 (Pittsburgh Steelers slo Minnesota Vikings 16–6) at ingen av lagene scoret over 20 poeng.
Super Bowl XLII ble rangert som nummer fem på NFL.coms liste over tidenes 100 beste kamper, den høyest rangerte Super Bowl-kampen,[12] og Tyrees mottakelse var rangert som nummer tre på NFL.coms liste over historiens 100 beste plays.[13]
TV-dekningen av kampen på Fox satte en rekord for det mest sette Super Bowl noensinne med i snitt 97,5 millioner seere i USA.[14]