Universitet
akademisk institusjon for høyere utdanning / From Wikipedia, the free encyclopedia
Universitet[lower-alpha 1] er et begrep som i moderne tid først og fremst betegner institusjoner hvor det utføres forskning og gis høyere utdanning basert på forskning. Fra middelalderen oppstod ordet universitas som betegnelse på fellesskapet av forskende lærere og studerende elever (studenter), og fra den første vekstperioden for universiteter i høymiddelalderen var ofte begge grupper munker. Forskning, studier og undervisning skal foregå i nær sammenheng ved et universitet. Ved moderne universiteter og andre forskningsinstitusjoner regnes akademisk frihet som en «forutsetning for tillit, troverdighet og kvalitet».[1]
I den vestlige verden er det vanlig at universiteter har rett til å dele ut grader på alle nivåer. Det har i moderne tid vokst frem mange ulike former for utdanningsinstitusjoner som tilbyr høyere utdanning, men uten å betegnes som universitet; i Norge er høgskoler og vitenskapelige høgskoler slike institusjoner. Det er den faglige bredden og aktive forskningen som i regelen særtegner universitetene foran andre typer institusjoner; det finnes likevel spesialiserte universiteter betegnet slik med smalere faglig profil. I Norge kan høgskoler nå få universitetsstatus dersom det tilbys doktorgrad i minst tre fag.
Kravene til hvilke institusjoner som kan kalle seg «universitet» varierer betydelig internasjonalt. Mange land har ingen generell lovbeskyttelse av universitetsbegrepet, men i stedet et system for akkreditering av institusjoner. European University Association har definert et universitet som en høyere utdanningsinstitusjon som også driver forskerutdanning.[2] I Norge var universitetsbegrepet ubeskyttet frem til 2005, da det ble en lovbeskyttet betegnelse som bare kan brukes av institusjoner som er akkreditert som universitet, eller som har dispensasjon fra Kunnskapsdepartementet.[3]