Vitalij Ginzburg
russisk astronom og fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vitalij Lazarevitsj Ginzburg, russisk Виталий Лазаревич Гинзбург, (født 21. septemberjul./ 4. oktober 1916greg. i Moskva, død 8. november 2009 i Moskva[13][14]) var en russisk fysiker. Han regnes som den sovjetiske hydrogenbombens far.
Vitalij Ginzburg | |||
---|---|---|---|
Født | 4. okt. 1916[1] Moskva i Det russiske keiserdømmet | ||
Død | 8. nov. 2009[2][3][4][5] (93 år) Moskva i Russland | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, astrofysiker, oppfinner, universitetslærer, naturviter, teoretisk fysiker | ||
Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1942) | ||
Utdannet ved | fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet Statsuniversitetet i Moskva[6] | ||
Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
Ektefelle | Olga Zamsha Ginzburg Nina Yermakova Ginzburg | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet (1916–) Sovjet-Russland Sovjetunionen Russland[7][8][9] | ||
Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society
National Academy of Sciences (1981–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[10] Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–)[11] Academy of Sciences of Moldova American Academy of Arts and Sciences Indias nasjonale vitenskapsakademi Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[12] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (2003) Wolfprisen i fysikk (1994/95) | ||
Arbeidssted | Lebedev-instituttet | ||
Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
Doktorgrads- studenter | 10 oppføringer
Efim Fradkin
Leonid Keldysj Vjatsjeslav Mukhanov Benjamin Fain Oleg Dolgov Vladimir Zjeleznjakov Q22045643 Q22045640 Vladislav Pustovojt Aleksandr Gurevich | ||
Kjent for | Plasma, Superfluiditet | ||
Nobelprisen i fysikk 2003 |
Ginzburg tok doktorgrad i fysikk ved Statsuniversitetet i Moskva i 1940. Han var etterfølgeren til Igor Tamm som leder for teorigruppen på P.N. Lebedev Physical Institute i Moskva ved det russiske vitenskapsakademi. Han var også ateist.[15]
I 2003 mottok han nobelprisen i fysikk «for banebrytende innsatser innen teorien for superledere og superfluider». Han fikk halvparten av prispengene, mens russiske Aleksej Abrikosov og britiske Anthony J. Leggett mottok den andre halvparten.[16] Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk.