Toshiagh reiltys
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ta toshiagh reiltys, ny leeideilagh reiltys, çheet er yn oikagh, ny yn nah oikagh, s'yrjey 'sy vanglane kiannoortagh jeh steat kionedeeagh, steat conastit, ny jeh coloin hene-reiltagh, ard hene-reiltagh, ny jeh reiltys elley as dy mennick ta'n toshiagh reill harrish coonseil hirveishee, possan dy hirveishee, ny scrudeyryn ta stiurey rheynnyn kiannoortagh. 'Sy diploamys, cha nee unnane "toshiagh reiltys" as "toshiagh steat"[1][2][3] agh, ayns çheeraghyn ennagh, ayns ny Steatyn Unnaneysit myr sampleyr, ta'n daa oik mestit ry-cheilley ayns un dooinney.
Ta ughtarys toshiagh reiltys, lheid as eaghtyrane, shansyleyr, ny ard-vinishter, as y mooinjerys eddyr yn oik shen as undinyssyn steat elley, lheid as y mooinjerys t'ayn eddyr y toshiagh steat as y çhionnal slattyssagh, anchasley dy mooar eddyr steatyn kionedeeagh, as y mooinjerys shen bunnit er corys reiltys er lheh t'er ny ve reiht, cosnit, ny lhiassit harrish ny bleeantyn.
'Sy chooid smoo jeh coryssyn parlamaidagh, goaill stiagh reeriaghtyn bunraghtoil, ta'n toshiagh steat ny leeideilagh politickagh de facto er y reiltys, as t'eh freggyrt rish un hamyr jeh'n çhionnal slattyssagh er y chooid sloo. Ga dy vel mooinjerys freggyrtys formoil ayn rish toshiagh y steat, ta'n fer jerrinagh gobbraghey dy mennick myr jalloo toshee as keayrtyn t'eh goaill currym yn ard-shecter er hene ayns cooishyn er lheh, lheid as tra t'eh geddyn coyrle vunraghtoil voish toshiagh y reiltys ny fo currymyn ennagh jeh'n vunraght.[4]
Ayns pobblaghtyn eaghtyraneagh ny ayns monarkaghtyn absaloidagh, s'mennick ta'n toshiagh reiltys ny hoshiagh steat chammah.[5] S'mooar yn anchaslys t'ayn 'sy vooinjerys eddyr y leeideilagh shen as y reiltys, voish scarrey ny pooaraghyn dys slane-reiltys, rere bunraght (ny bun-leighyn elley) y steat shen.