Fionn mac Cumhaill
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fionn mac Cumhaill (i tidlege tekster Finn eller Find mac Cumail eller mac Umaill, anglisert til Finn McCool i den romantiske perioden på 1800-talet) var ein mytisk jeger og krigar i irsk mytologi som òg opptrer i mytologiar i Skottland og på Isle of Man. Forteljingane om Fionn og følgjet hans, Fianna, dannar Fenian-syklusen eller Fiannaidheacht. Mykje av dette skal vera fortald av sonen til Fionn, diktaren Oisín.
Fionn eller Finn er eigenleg eit tilnamn som på irsk kan tyda 'lys' (i referanse til håret og/eller huda), 'fin', 'kvit' eller 'skinnande'. Namnet hans som barn var Deimne (som kan tolkast som 'tryggleik, pålitelighet'), og fleire legender fortel korleis han fekk tilnamnet Fionn eller Finn då håret hans blei kvitt lenge før han var gammal. Namnet «Fionn» er nærskyldt med det walisiske namnet Gwyn, som i den mytologiske figuren Gwyn ap Nudd, og til den kontinentale romersk-britiske Vindos, som òg er eit tilnamn for ein gud som Belenos.
Ein irsk revolusjonære organisasjon kjend som Fenian Brotherhood i USA tok namnet sitt frå desse legendene på 1800-talet. Det skotske namnet Fingal kjem frå ei attforteljing av desse legendene i episk form av den omstridde skotske poeten James Macpherson på 1700-talet.[1]