Islay
From Wikipedia, the free encyclopedia
Islay (skotsk-gælisk Ìle, frå norrønt Juley) er ei øy utanfor Skottland, kjend som «Dronninga av Hebridane» (Banrìgh nan Eilean).[1]. Ho er den sørlegaste av øyane i Indre Hebridane og ligg i Argyll like vest for Jura og rundt 40 km nord for kysten av Irland og Rathlin Island, som ein kan sjå på klåre dagar. På gælisk vert ein innbyggjar frå Islay kalla Ìleach (fleirtal Ìlich). Om lag ein tredjedel av innbyggjarane talar skotsk-gælisk.[2] Hovudstaden på øya er Bowmore, som er kjend for destilleriet og den runde Kilarrow soknekyrkje. Port Ellen er den største busetnaden.
- Denne artikkelen handlar om øya i Hebridane. For øya i Antarktis, sjå Islay i Antarktis.
Islay Lokalt namn Ìleⓘ | |
---|---|
Islay sett frå Portaskaig | |
Geografi | |
Stad | Atlanterhavet |
Koordinatar | 55.766667°N 6.15°W / 55.766667; -6.15 |
Øygruppe | Indre Hebridane
|
Areal | 619,56 km²
|
Høgaste punkt | Beinn Bheigier (491 moh.) |
Administrasjon | |
Land | Skottland |
Region | Argyll and Bute |
Største busetnad | Port Ellen
|
Demografi | |
Folketal | 3457 (2001) |
Folketettleik | 5,5 /km² |
Islay er den femte største øya i Skottland[3] og den sjette største øya i Storbritannia. Ho har eit areal på 620 kvadratkilometer og litt over 3000 innbyggjarar. Den største industrien er malt whisky-destillering og turisme.
Det finst mange fugleartar på øya og ho er ein populær destinasjon for fuglekikkarar året rundt. I februar er det mogeleg å sjå store koloniar av kvitkinngås. Andre fuglar er alpekråke, myrhauk, havørn, tjeld, skarv og mange vadefuglar.
Klimaet på Islay er ofte mildare enn på det skotske fastlandet på grunn av Golfstraumen.