Nektartjuveri
beiteåtferd / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nektartjuveri er ei beiteåtferd som blir brukt av visse organismar for å trekkje ut blomsternektar ved å bite hol i blomstrane og omgå dei naturlege opningane til blomstrane. Denne åtferda er ulik frå tradisjonell pollinering ettersom nektartjuvar ikkje bidreg til plantereproduksjon. Nektartjuveri blir ofte rekna som ei utnytting av vekselverknaden mellom planten og bestøvaren, ettersom mange artar som fungerer som pollinatorar også driv med nektartjuveri.
Eit mangfald av organismar deltek i nektartjuveri, inkludert Xylocopa-bier, humler, kvefs, maur, kolibriar, sporvefuglar som blomsterborarar,[1] og til og med pattedyr som flygehundar[2] og ein asiatisk ekornart, som ranar nektar frå ingefærplanten.[3]
Historia om nektartjuveri som eit økologisk fenomen går minst tilbake til 1793 då den tyske naturforskaren Christian Konrad Sprengel publiserte boka si om pollineringsøkologi,[4] og skildra nektaren sin funksjon som betaling for pollineringsarbeidet utført av insekta. Charles Darwin dokumenterte også humler som stal nektar frå blomstrar, noko han tok med i boka si On the Origin of Species.[5]