Pietro Locatelli
italiensk komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pietro Antonio Locatelli (3. september 1695–30. mars 1764) var ein italiensk fiolinvirtuos og komponist.
Pietro Locatelli | |||
Cornelis Troost (1696-1750) mezzotint, ca. 1733 MGG[1] | |||
Fødd | 3. september 1695 | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Bergamo | ||
Død | 30. mars 1764 (68 år) | ||
Dødsstad | Amsterdam | ||
Fødenamn | Pietro Antonio Locatelli | ||
Opphav | Republikken Venezia, Dei sameinte Nederlanda | ||
Sjanger | barokkmusikk | ||
Instrument | fiolin | ||
Verka som | komponist, konsertfiolinist, musikkforleggar |
Locatelli var fødd i Bergamo. Som 16-åring reiste han til Roma der han kan ha studert under Corelli. Etter ca. ti år i Roma reiste Locatelli gjennom Europa og gav konsertar før han til slutt slo seg ned i Amsterdam i 1729.
Locatelli skreiv hovudsakleg for fiolin: fiolinkonsertar, fiolinsonatar, ein cellosonate, triosonatar, 12 concerti grossi og ei samling fløytesonatar op.2. Den tidlege stilen hans er inspirert av Corelli, seinare verk ligg nærare Vivaldi. Locatelli var ein viktig fiolinteknisk nyskapar og ein forløpar for Niccolò Paganini.
L'Arte del Violino (Amsterdam 1733) var ein av dei mest innflytelsesrike musikkpublikasjonane tidleg på 1700-talet[2]. Det er ei samling tolv fiolinkonsertar for strykarar og basso continuo med ein «capriccio» for fiolin utan akkompagnement sett inn i den første og siste satsen i konserten. Desse virtuose stykka er i praksis utskrivne solokadensar, men vert i dag ofte spelte som sjølvstendige stykke.