Skotsk sekkepipe
From Wikipedia, the free encyclopedia
Skotsk sekkepipe (engelsk great Highland bagpipe, skotsk-gælisk a' phìob mhòr, 'den store pipa') er ein type sekkepipe frå Skottland. Ho er blitt kjend verda over gjennom bruken sin i Det britiske militæret og i sekkepipekorps over heile verda. Sekkepipa har ein overveldande lyd, og blir gjerne spelt utandørs. Ein tilfører luft til sekkepipa ved å blåsa, til motsats frå låglandssekkepipe og border-sekkepipe, som ein bruker belg til.[1]
Skotsk sekkepipe | |||
| |||
Klassifisering | sekkepipe | ||
---|---|---|---|
Hornbostel-Sachs klassifisering | 422.112-7+422.22-62 |
Dei eldste prova på sekkepipebruk i Skottland er frå kring 1400.[2] Dei eldste omtalane av instrumentet er i ein militær kontekst, og det er i denne konteksten at sekkepipa blei etablert i det britiske militærvesenet og har oppnådd utbreiing verda over. Til motsats har andre sekkepipetradisjonar over heile Europa, frå Portugal til Russland, nesten universelt gått tilbake sidan slutten av 1800-talet.
Sjølv om sekkepipa er kjend for rolla si i militære og sivile korps, blir ho òg brukt som soloinstrument med ein virtuos spelestil som blir kalla piobaireachd, còl mòr, eller berre pibroch.