Abel Gance
From Wikipedia, the free encyclopedia
Abel Gance (født 25. oktober 1889, død 10. november 1981) var en fransk filmregissør, -teoretiker, manusforfatter, produsent og skuespiller. Han var en tidlig pioner innen filmmediet og gjorde betydelige bidrag til dets tekniske utvikling, spesielt innen montasje, men også en rekke innovasjoner som bruk av brede billedformat, ekstreme nærbilder og bevegelig kamera.[11]
Quick Facts Født, Død ...
Abel Gance | |||
---|---|---|---|
Født | Abel Eugène Alexandre Péréton 25. okt. 1889[1][2][3][4] 18. arrondissement[5][6] rue de la Charbonnière (18. arrondissement, utsagn støttet av: Fødselsregister)[7] | ||
Død | 10. nov. 1981[1][2][3][8] (92 år) 16. arrondissement[9][10] rue de l'Yvette (16. arrondissement)[8] | ||
Beskjeftigelse | Manusforfatter, filmskuespiller, filmregissør, filmprodusent, filmklipper | ||
Utdannet ved | Lycée Chaptal | ||
Ektefelle | Sylvie Gance (1933–1978) | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière d'Auteuil | ||
Utmerkelser | BAFTA Academy Fellowship Award (1981) | ||
Close
Han arbeidet fra rundt 1910 til begynnelsen av 1970-tallet, men huskes spesielt for de tre stumfilmene J'accuse (1919), La Roue (1923), og det monumentale eposet Napoléon (1927).
Gance døde i 1981, og er gravlagt ved Cimetière d´Auteuil i Paris.