Ahab av Israel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ahab (hebraisk: אַחְאָב – ʾAḥʾāḇ, «bror av faren»; i eldre oversettelser Akab; gresk: Αχααβ; latin: Achab) var konge av Israel og sønn og etterfølger av Omri i henhold til den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet).[1]
Kjappe fakta Konge av Oldtidens Israel, Født ...
Ahab Konge av Oldtidens Israel | |||
---|---|---|---|
Født | 935 f.Kr. Samaria | ||
Død | ca. 850 f.Kr. Ramot i Gilead | ||
Beskjeftigelse | Hersker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Jesabel | ||
Far | Omri av Israel | ||
Barn | Ahasja og Joram | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Israel | ||
Gravlagt | Samaria | ||
Regjeringstid | ca. 869 til 850 f.Kr. | ||
Lukk
Den bibelske fortellingen om Ahab er meget hatsk framstilt. Han ble anklaget av profetene for ikke å følge den rette tro, troen på den ene gud Jahve, og grunnen til dette synes først og fremst å være at han var gift med fønikiske Jesabel fra Tyr som skal ha opprettholdt sin tro på Baal. Ahabs religiøse toleranse, at tilsynelatende aksepterte både dyrkelse av Jahve og Baal, ble således hans fall, og den religiøse ensretningen som særlig profeten Elia sto for, vant fram.