Aiskhylos
From Wikipedia, the free encyclopedia
Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne. Han er ofte beskrevet som «tragediens far»:[4][5] vår kunnskap om sjangeren begynner med hans verker [6] og vår forståelse av tidligere tragedier er hovedsakelig basert på det som kan sluttes fra hans bevarte skuespill.[7] I henhold til Aristoteles utvidet han antallet figurer i sine dramaer fra en til to for å gjøre det mulig å vise konflikter blant dem og gi dialogen større plass. Tidligere hadde drama bestått av en figur og et kor.[8]
Aiskhylos Αἰσχύλος | |||
---|---|---|---|
Født | 525 f.Kr.[1][2][3] Eleusis[1] | ||
Død | 456 f.Kr.[1][2][3] Gela | ||
Beskjeftigelse | Tragedieforfatter, kriger, dramatiker | ||
Far | Euphorion of Eleusis | ||
Søsken | Aeschylus' sister Kynaigeiros Ameinias | ||
Barn | Euphorion Eueon | ||
Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
Kun syv av hans beregnet nitti skuespill har blitt bevart fram til moderne tid, og det er en vedvarende akademisk diskusjon om et av disse syv faktisk kan tilskrives ham, Promethevs i lenker. Fragmenter fra en del andre spill har overlevd i sitater og ytterligere flere fortsettes å bli oppdaget på egyptisk papyrus, ofte har det gitt forbausende innsikt i hans verker.[9] Han var antagelig den første dramatiker til å presentere skuespill som en trilogi, og hans Orestien, som besto av tragediene Agamemnon, Sonofferet og Eumenidene, er det eneste eksempelet fra antikken av formen som har overlevd.[10]
Minst et av hans verker var påvirket av den persiske invasjonen av Hellas, som skjedde i hans egen tid. Dette dramaet, Perserne, er den eneste klassiske greske tragedie bevart som tok sin handling fra historien og ikke gresk mytologi.[11] Så viktig var denne krigen for Aiskhylos og grekerne at ved hans død en gang rundt 456 f.Kr. feiret hans minneord hans deltagelse i den gresk seieren ved Marathon framfor hans suksess som dramatiker.
Aiskhyoles var en dyp, religiøs grubler. Ingen poet har noen gang presentert ondskap i slike sterke og tragiske begreper,[12] dog hadde han et oppstemt syn på Zevs som han feiret med storstilt enkelhet som minner om David' salmer,[13] og en tro på framgang eller tidens legende krefter.[14] Stilen var høystemt, ordforrådet var til dels gammelmodig og sært, noe Aristoteles ironiserte over, og handlingsgangen er begrenset. Det er den språklige uttrykkskraften som bærer dramaene og den sceniske lidelsen.[11]
Han skal ha skrevet over 90 verk, hvorav bare syv har overlevd til våre dager. Disse er Perserne (472 f.Kr.), De syv mot Theben (467 f.Kr.), De bønnfallende, Promethevs i lenker og Orestien (458 f.Kr.). Orestien er en trilogi bestående av Agamemnon, Sonofferet og Eumenidene.