Angelsaksisk bosetning i Britannia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Angelsaksisk bosetning i Britannia omhandler britisk historie fra begynnelsen av 400-tallet og utpå 500-tallet da germanske folk og stammer invaderte, innvandret, okkuperte og bosatte seg i deler av Sub-romersk Britannia (hovedsakelig det som vi i dag kaller England) i løpet av den europeiske folkevandringstiden. I løpet av 500-tallet oppsto det flere mindre og større angelsaksiske kongedømmer som Kent, Northumbria (Bernicia og Deira) og Lindsey antagelig langs allerede eksisterende grenser, mens de vestlige kongedømmene Wessex og Mercia viste få tegn på kontinuitet.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Kronologisk |
Angelsaksisk bosetning i Britannia Middelalderens Britannia Tidlig moderne Britannia Det moderne Storbritannia |
Geografisk |
Tematisk |
Den tradisjonelle inndelingen av germanerne i anglere, saksere, og jyder kommer fra Historia ecclesiastica gentis Anglorum av Beda. Imidlertid har historiske og arkeologiske undersøkelser vist at en større rekke av germanske folk kom fra kystene av Friesland, Niedersachsen, Jylland, og til dels sørlige Sverige også flyttet til Britannia i denne tiden.[1]
Brytonisk språk og kultur, og den politiske makten og systemet til britonere, ble erstattet i disse områdene over tid, men forble værende i Wales, Cornwall og for en tid i Hen Ogledd («Det gamle nord»), et område som i dag er nordlige England og sørlige Skottland. I løpet av denne perioden utvandret britonere av ulike årsaker over Den engelske kanal og bosatte seg i Armorica, dagens Bretagne i Frankrike, og etablerte Britonia i Galicia i den nordvestlige delen av dagens Spania.