Antigonos II Gonatas
hersker i oldtidens Makedonia / From Wikipedia, the free encyclopedia
Antigonos II Gonatas (gresk: Ἀντίγονος B΄ Γονατᾶς; født 319 f.Kr. – død 239 f.Kr.) var en mektig hersker som slagkraftig etablerte antigoniddynastiet i kongeriket Makedonia og ble kjent for hans seier over keltisktalende barbarer som invaderte Balkan.
Antigonos Gonatas Konge av Makedonia | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 319 f.Kr. Gónni[1] | ||
Død | 239 f.Kr. (80 år) Pella | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Embete | |||
Ektefelle | Fila | ||
Partner(e) | Demo | ||
Far | Demetrios I Poliorketes[1][2] | ||
Mor | Phila[1] | ||
Søsken | 7 oppføringer
| ||
Barn | 1) Demetrios II Aitolikos 2) Halkynoeos (illegitim) | ||
Nasjonalitet | oldtidens Makedonia | ||
Annet navn | Δημήτριος Πολιορκητής | ||
Regjeringstid | 277–239 f.Kr. | ||
Antigonos Gonatas ble født en gang i 319 f.Kr., antagelig i Gonnoi i Thessalia, om ikke Gonatas er avledet fra en jernplate som beskyttet knærne (gresk: gonu, flertall gonatos). Han var i slekt med de mektigste diadokene, generalene etter Aleksander den store og som delte hans veldige rike mellom seg etter hans død i 323 f.Kr. Antigonos' far var Demetrios I Poliorketes, igjen sønn av Antigonos I Monofthalmos som han ble oppkalt etter. Hans mor var Fila, datter av den mektige Antipatros. Sistnevnte kontrollerte Makedonia og Hellas og ble anerkjent som regent av Aleksanders rike som i teorien forble forent. I dette året døde imidlertid Antipatros, noe som førte til kriger for landområder og dominans.