Bernhard Paus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bernhard Cathrinus Paus (født 9. november 1910 i Christiania, død 9. februar 1999 i Agadir) var en norsk lege, ortopedisk kirurg, dr.med., sanitetsoffiser, humanitær leder, sykehusdirektør og stormester i Den Norske Frimurerorden fra 1969 til 1990.
- For farfaren med samme navn, se Bernhard Cathrinus Pauss. For fetteren, se Bernhard Paus (1909–1970)
Kjappe fakta Født, Død ...
Bernhard Cathrinus Paus | |||
---|---|---|---|
Født | 9. nov. 1910[1] Christiania | ||
Død | 9. feb. 1999[1] (88 år) Agadir | ||
Beskjeftigelse | Lege | ||
Akademisk grad | Dr.med. | ||
Utdannelse | Dr.med. | ||
Ektefelle | Brita Collett Paus (1937–)[1] | ||
Far | Nikolai Nissen Paus | ||
Søsken | Vilhelm Paus Inger-Helvig Paus | ||
Barn | Albert Collett Paus Nikolai Paus Lucie Paus Falck | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Bronze Star Medal
Vasaordenen (1942) Karl XIIIs orden Frihetskorsets orden (1940) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1980) FN-medaljen Deltagermedaljen Norges Røde Kors hederstegn (1940) Den norske Koreamedalje Ordenen for diplomatisk fortjeneste | ||
Signatur | |||
Lukk
Han deltok i humanitær innsats under både vinterkrigen og Koreakrigen, og var bl.a. sjefkirurg ved Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH), legesjef i Forsvarets sanitet, formann i Norsk Militærmedisinsk Forening, president i Nordisk ortopedisk forening og administrerende overlege (direktør) for Martina Hansens Hospital i Bærum. Sammen med ektefellen Brita Collett brakte han hospicekonseptet til Norge.