Bosnia-Hercegovina
forbundsstat i Sørøst-Europa / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bosnia-Hercegovina[lower-alpha 1] er en parlamentarisk republikk og en forbundsstat. Forbundsstaten består av de to entitetene (delstatene) Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Brčko-distriktet i nord er et kondominium mellom de to entitetene, men samtidig direkte underlagt nasjonalstatens, og ikke entitetenes lover.[4] Landet er lokalisert på Balkan i Sørøst-Europa, og som grenser til Serbia i øst, Montenegro i sørøst, og Kroatia i nord og sørvest. I sør har den en 20 kilometer lang kyst ved Adriaterhavet, med byen Neum som den eneste tilgangen til havet. Landet er omgitt av andre land på alle sider, med unntak av en kyststripe på 26 km i sør imot Adriaterhavet. Bosnia har et moderat innlandsklima med varme somre og kalde, snørike vintre. I de sentrale og østlige regionene er geografien preget av fjell, i nordvest er det moderat kupert, og i nordøst er det overveiende flatt. Hercegovina, den mindre, sørlige regionen, har middelhavsklima og er for det meste fjellrike. Sarajevo er hovedstaden og den største byen.
Bosnia-Hercegovina | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Bosna i Hercegovina Босна и Херцеговина | |||||||
| |||||||
Innbyggernavn | Bosnier, bosnjak | ||||||
Grunnlagt | 1. mars 1992 | ||||||
Hovedstad | Sarajevo | ||||||
Tidssone | UTC+1 | ||||||
Areal – Totalt | Rangert som nr. 128 51 197 km² | ||||||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 128 3 816 459[1] (2022) | ||||||
Bef.tetthet | 74,54 innb./km² | ||||||
HDI | 0,780 (2021) | ||||||
Lesekyndighet | 97% (2013)[2] | ||||||
Styreform | Forbundsrepublikk | ||||||
Presidentskap | Željka Cvijanović (bosnisk-serbisk) Željko Komšić1 (bosnisk-kroatisk)[3] Denis Bećirović (bosniak) | ||||||
Ministerrådsformann | Borjana Krišto | ||||||
Offisielle språk | Bosnisk, kroatisk og serbisk | ||||||
Uavhengighet fra | Jugoslavia 1. mars 1992 | ||||||
Valuta | Konvertibel mark (BAM) | ||||||
Nasjonaldag | 25. november | ||||||
Nasjonalsang | «Intermeco» | ||||||
ISO 3166-kode | BA | ||||||
Toppnivådomene | .ba | ||||||
Landskode for telefon | +387 | ||||||
Landskode for mobilnett | 218 | ||||||
1Nåværende formann i presidentskapet 2Befolkningsestimater varier veldig fordi det ikke har vært folketelling i landet siden 1991 |
Området har vært bebodd siden i det minste øvre paleolitikum, men bevis tyder på at det i løpet av neolittisk tid (bondesteinalderen) ble etablert permanente menneskelige bosetninger, blant annet de som tilhørte Butmir-, Kakanj- og Vučedol-kulturene. Etter ankomsten av de første indoeuropeerne ble området befolket av flere illyriske og keltiske sivilisasjoner. Forfedrene til de sørslaviske folkene som befolker området i dag ankom i løpet av 500- til 800-tallet. På 1100-tallet ble riket Banatet i Bosnia opprettet; på 1300-tallet hadde dette utviklet seg til kongeriket Bosnia. På midten av 1400-tallet ble det annektert til det osmanske riket, under hvis styre det forble til slutten av 1800-tallet; osmanerne brakte islam med tvang til regionen. Fra slutten av 1800-tallet og fram til første verdenskrig ble landet annektert til det østerriksk-ungarske monarkiet. I mellomkrigstiden var Bosnia-Hercegovina en del av kongeriket Jugoslavia. Etter andre verdenskrig fikk den full republikkstatus i den nyopprettede sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. I 1992, etter oppløsningen av Jugoslavia, erklærte republikken uavhengighet. Dette ble fulgt av Bosnia-krigen, som varte fram til slutten av 1995 og endte med signeringen av Daytonavtalen.
Bosnia-Hercegovina er et utviklingsland og rangerer 74. i Indeks for menneskelig utvikling (HDI). Økonomien er dominert av industri og landbruk, etterfulgt av turisme og tjenestesektoren. Turismen har økt betydelig de siste årene.[5][6] Landet har et sosialt sikkerhet og universelt helsevesen, og grunnskole- og videregående opplæring er gratis. Det er medlem av FN, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet, NATOs Samarbeid for fred og den sentraleuropeiske frihandelsavtalen (CEFTA); det er også et grunnleggende medlem av Unionen for Middelhavet, etablert i juli 2008.[7] Bosnia-Hercegovina er et kandidatland til EU og har også vært en kandidat for medlemskap i NATO siden april 2010.[8]
Landet er hjemsted for tre større etniske grupper: Bosnjaker er den største gruppen, serbere den nest største og kroater den tredje største. Minoriteter inkluderer jøder, romanifolket, albanere, montenegrinere, ukrainere og tyrkere. Bosnia er at av de få landene i Europa der flertallet av befolkningen er muslimsk; Kosovo og Albania er andre europeiske land med muslimsk flertall. Bosnia-Hercegovina har en tokammers lovgiver og et presidentskap med tre medlemmer som består av ett medlem fra hver av de tre store etniske gruppene. Sentralstyrets makt er imidlertid svært begrenset, da landet i stor grad er desentralisert. Det består av to autonome enheter: Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska — og en tredje enhet, Brčko-distriktet, som styres av sin egen lokale regjering.