Brolegning
From Wikipedia, the free encyclopedia
Brolegning er et veidekke av naturlig eller tilhogd stein på gater, veier, fortau, torg og andre plasser. Brolegning fra nyere tid består som regel av brostein i standard format, lagt som mosaikk i rader på tvers av eller diagonalt på kjøreretningen, eller i mer kompliserte mønstre. På plasser, fortau og fotgjengeroverganger brukes brostein ofte i kombinasjon med stein- eller betong-heller i større formater. Underlaget er vanligvis sand, men brolegning med tung trafikkbelastning krever også et fundament av betong eller makadamisering av knust stein som legges lagvis i stadig mindre størrelse, og komprimeres mellom hvert lag. Til stabilisering av brolegningen kan fugene fylles med sand, mørtel, asfalt eller spesielle fugemasser.
Betegnelsen «brolegning» har bakgrunn i at en «bro» av trefjeler («brofjeler») ble lagt som dekke over sølete gater og streter for å la folk ferdes tørrskodd på gjørmete gater i middelalderbyene i Nord-Europa. Senere ble trevirke som materiale til brolegning erstattet av stein – «brostein».[1]