Costa Ricas kantoner
From Wikipedia, the free encyclopedia
Costa Ricas kantoner (spansk entall cantón, flertall cantones) er Costa Ricas administrative inndeling på andre nivå. Landet er delt inn i sju provinser, som i sin tur består av til sammen 81 kantoner. Kantonene deles på sin side inn i distrikter. Hver kanton styres av en statlig enhet kalt municipalidad, som består av et kommuneråd (Concejo Municipal) og en ordfører (alcalde/alcaldesa).
Kantonen med størst befolkning i henhold til folketellinga fra 2011 er hovedstadskantonen San José med om lag 288 000 innbyggere, etterfulgt av Alajuela med rundt 255 000 og Desamparados med omtrent 208 000. Kantonene med færrest innbyggere er Turrubares med om lag 5 500, og San Mateo med rundt 6 100. Landets største kanton i flatemål er San Carlos med et areal på 3 347,98 km², noe som er større enn provinsene Heredia og Cartago. Deretter følger kantonene Talamanca på 2 809,93 km² og Pococí på 2 403 km². De minste kantonene er Flores med et areal på 6,96 km², og San Pablo på 7,53 km². Kantonen som er delt inn i flest distrikter, er Puntarenas, med 16. Parrita er den eneste kantonen som består av bare ett distrikt.
Fra de 14 opprinnelige kantonene i 1848 har antallet steget gradvis ved at eksisterende kantoner har blitt delt opp. Den gjeldende loven for Costa Ricas administrative inndeling er nr. 4366 av 19. august 1969, og sier at det for at en ny kanton skal kunne opprettes, må den ha minst én prosent av republikkens totale befolkning.[1] Det har ikke kommet til noen nye kantoner siden Garabito ble oppretta 25. september 1980.