Dancehall
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dancehall er en genre av jamaicansk musikk som oppsto på slutten av 1970-tallet.[1] Musikken ble utviklet med navn som Yellowman, Super Cat og Barrington Levy. I utganspunktet var dancehall en mer sparsom versjon av reggae enn stilen roots som hadde doimnert store deler av 1970.[2][3] På midten av 1980-tallet ble digital instrumentering mer utbredt hvilket endret lyden betraktelig. Digital dancehall (ragga) ble stadig preget av raskere rytmer.
Dancehall har fått kritikk av internasjonale organisasjoner og enkeltpersoner for sine voldelige og noen ganger homofobe tekster, selv om de lyriske temaene er mer variert enn den originale reggaen.[4] Navnet kom av at mange av tekstene ble ansett som upassende for radio, så musikken ble nesten utelukkende spilt og utviklet på dansestedene, i en «dance hall». Roots reggae, den dominerende stilen gjennom 1970-tallet på Jamaica, hadde stivnet litt i sitt uttrykk, og dancehall, med sitt mindre høytidelige preg, appellerte mer til et yngre og mer danse- og festfokusert publikum. Rent tekstmessig ble innholdet mer løssluppent og variert, og ikke så «alvorlig» som i roots-reggaen. Humor, sex, krig (i metaforisk betydning) og dissing[klargjør] av navngitte konkurrenter ble like naturlige temaer for en dancehall-artist som «repatrifiation» og lovprising av Jah hadde vært for roots-sangerne.[trenger referanse]