Den europeiske menneskerettsdomstol
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den europeiske menneskerettsdomstol (forkortet EMD) er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på EMK begått av Europarådets medlemsland. I tillegg til å dømme i enkeltsaker kan domstolen avgi uttalelser om hvordan konvensjonen skal forstås i et konkret tilfelle. Domstolen ble opprettet i 1959 og ligger i Strasbourg i Frankrike. Domstolen består av én dommer fra hvert av Europarådets medlemsland, men dommerne er uavhengige og representerer ikke sin egen hjemstat. Domstolens president er Síofra O’Leary fra Irland[1]. Svenske Erik Fribergh har tidligere vært registrar.[2]
Den europeiske menneskerettsdomstol | |||
---|---|---|---|
EMD | |||
Type | Internasjonal domstol | ||
Grunnlegger(e) | Den europeiske menneskerettskonvensjon | ||
Virkeområde | 46 medlemsstater | ||
Etablert | 20. april 1959 | ||
Hovedkontor | Strasbourg | ||
Underlagt | Europarådet | ||
Fokus | Den europeiske menneskerettskonvensjon | ||
Jurisdiksjon | Europarådet | ||
Nettsted | www.echr.coe.int (en) www.echr.coe.int (fr) | ||
Den europeiske menneskerettsdomstol 48°35′48″N 7°46′27″Ø |
Domstolen har som uttalt mål at konvensjonen skal tolkes dynamisk og endres i tråd med samfunnsendringene. Dette har medført at konvensjonen i mange tilfeller har fått et videre anvendelsesområde enn konvensjonens ordlyd isolert sett skulle tilsi.
Den europeiske menneskerettsdomstol er høyeste instans for innbyggerne i de land domstolen dekker og i en rekke tilfeller har den dømt i strid med de resultater nasjonale domstoler har kommet til, som Norges høyesterett.