Dommedag (Michelangelo)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dommedag er et freskomaleri av Michelangelo som befinner seg over alteret i Det sixtinske kapell i Vatikanstaten. Fresken tok seks år å fullføre. Michelangelo begynte å arbeide på den rundt 25 år etter at han hadde fullført taket i kapellet. Verket er omfattende og strekker seg over hele veggen bak alteret i Det sixtinske kapell. Verket ble utført i tiden fra 1535 til 1541. Dommedag er en storslått framstilling av Jesu gjenkomst og apokalypsen.
«Dommedag» | |||
---|---|---|---|
Kunstner | Michelangelo | ||
Sjanger | religiøs kunst | ||
År | 1541 (Julian) (1536 (Julian); 1541 (Julian))[1][2][3] | ||
Dimensjoner | 1370 × 1220 cm | ||
Plassering | Sixtinske kapell | ||
Material(er) | fresco |
Det tok fire år å fullføre arbeidet, og det ble gjort mellom 1536 og 1541. Forberedelsen av alterveggen begynte i 1535. Michelangelo begynte med det tjuefem år etter å ha fullført taket i taket i det sixtinske kapell.
En eldre og mer omtenksom Michelangelo aksepterte opprinnelig bestillingen fra pave Klemens VII.[4] Det opprinnelige emnet for veggen var Jesu oppstandelse, men ved pavens død mente den nye paven, Paul III, at dommens dag var et mer egnet emne 1530-tallets Roma og velegnet for vise fram motreformasjonens kraft. Mens tradisjonell framstilling av dommens dag i middelalderen viste figurer kledd i henhold til deres sosiale samfunnsposisjoner, skapte Michelangelo en ny standard. Hans banebrytende konsept av hendelsene viste figurene likestilt i deres nakenhet, avkledd fra deres samfunnsmessige rang. Kunstneren framstilte utskillelsen av de velsignede og de fordømte ved å vise de gode som kom til himmelen sendt ut til venstre, mens de fordømte som havnet i helvete ble sendt ut til høyre. Freskomaleriet er mer ensfarget enn takfreskoene og er dominert av fargetonene av himmelen og hudfarge. Opprenskningen og restaurasjonen av freskomaleriet avslørte derimot en langt større kromatisk mangfold enn hva som tidligere var åpenbart. Farger som oransje, grønn, gul og blå er spredt over hele bildet og således levendegjør og forente den komplekse scenen.