Dyrevern
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dyrevern og dyrevelferd er et uttrykk som benyttes om det å hindre at dyr blir påført unødige lidelser. Som sådan er dyrevern også en samlebetegnelse for ulike typer sosialt engasjement, med det formål å forsvare både tamme og ville dyrs velferdsinteresser og å motarbeide dyrekriminalitet. En viktig oppgave for alt dyrevern er å hindre utrydding av dyrearter.[1] Folk som engasjerer seg i dyrevern kalles gjerne dyrevernere eller dyrevernaktivister. Deres fremste oppgave er å spre faktabasert informasjon om dyr, på en slik måte at det skaper holdningsendringer som fører til bedre dyrevelferd og mindre dyrekriminalitet.
Etter 2. verdenskrig har kampen mot hvalfangst og selfangst gjort seg spesielt gjeldende, men i senere tiår har stadig flere også engasjert seg i å få satt en stopper for den internasjonale handelen med dyreorganer til tradisjonell østlig medisin, elfenben og pels, samt burhøns, hurtigvoksende kyllinger, sirkusdyr og troféjakt på arter som står oppført på IUCNs rødliste.
I senere tid har oppmerksomheten omkring dyrevern i stadig større grad blitt rettet mot dyrevelferden for produksjonsdyr, som høns, slaktekyllinger, gris, sau, geit, storfe og hest. Høsten 2018 ble det klart, at Den europeiske union (EU) ikke lenger vil godta at storfe og hester står bundet i båser. Hvert dyr skal få et minimum av plass til å kunne bevege seg fritt. Dette vil i praksis bety, at stall og fjøs som ikke alt er tilrettelagt må bygges om for å tilfredsstille de nye kravene fra EU.
Et barn som rekker ut hånden for å hjelpe et lidende dyr, vil en dag rekke ut hånden til sin neste.
- Albert Schweitzer (1875–1965)