Elias Lönnrot
From Wikipedia, the free encyclopedia
Elias Lönnrot (født 9. april 1802 i Sammatti, død 19. mars 1884) var en finsk filolog, litteraturforsker og lege. Han er særlig kjent for å ha samlet kvadene i finnenes nasjonale heltedikt Kalevala som ble utgitt i en endelig form i 1849. Han var professor i finsk språk ved Helsingfors Universitet fra 1854.
Elias Lönnrot | |||
---|---|---|---|
Født | 9. apr. 1802[1][2][3][4] Sammatti | ||
Død | 19. mars 1884[2][3][4][5] (81 år) Sammatti | ||
Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, pedagog, skribent, lyriker, salmedikter, medisinsk forfatter, botaniker, folklorist, lege, filolog, samler | ||
Utdannet ved | Helsingfors universitet[6] Kungliga Akademien i Åbo Imperial Alexander University Åbo universitet[6] | ||
Ektefelle | Maria Piponius | ||
Nasjonalitet | Sverige Storfyrstedømmet Finland | ||
Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1872)[7] 3. klasse av Sankta Annas orden (1856)[8] 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1862)[8] Ridder av Nordstjerneordenen[8] | ||
I 1880 ga han ut en finsk-svensk ordbok med over 200.000 oppslagsord. Han brukte de vestfinske dialektene som grunnlag og utvidet ordlisten med østlige ord. I tillegg konstruert Lönnrot egne ord som brukes både i fagterminologi og i dagligspråk. På 1500-tallet hadde biskop Mikael Agricola gitt ut en ordbok med omkring 8000 ord.[9]
Lönnrot blir av Ellen H. Stenersen omtalt som den finske Ivar Aasen og far til det finske skriftspråket. I likhet med Aasen samlet han folkediktning, diktet selv og var en sentral språkforsker, Lönnrot samlet i likhet med Aasen også planter.[9]