Energimerking av forbruksartikler
elektroluks / From Wikipedia, the free encyclopedia
Energimerking er et system for å merke energikrevende apparater med sammenlignbar informasjon om forbruk av energi ved bruk av apparatet.
I henhold til norsk lov om merking av forbruksvarer[1] og tilhørende forskrifter samt en rekke ulike EU-direktiv (92/75/CEE, 94/2/CE, 95/12/CE, 96/89/CE, 2003/66/CE)[2] må de fleste hvitevarer, lyspærer (forpakningen) og biler være utstyrt med et energimerke når de frembys for salg eller leie. Utstyrets energieffektivitet angis i form av ulike energieffektivitets-klasser fra A til G. A er mest energieffektivt, G minst energieffektivt. Merkene skal også gi forbrukerne annen nyttig informasjon. Informasjonen må også oppgis i brosjyrer og på utsalgstedenes internett-sider.
Energimerkingen har eksistert i EU siden 1993 og i Norge siden 1996. I løpet av disse årene har produktene gjennomgått en betydelig energieffektivisering.[3] I et forsøk på å fange opp dette er klassene A+ og A++ senere blitt introdusert for kjøleskap.