Enhetssystem
gruppe av måleenheter som brukes sammen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Enhetssystem består av en samling av standariserte måleenheter som kan benyttes til å måle fysiske størrelse. En måling består i å sammenligne denne størrelsen med en enhet av samme sort. Slike system er viktige for mange praktiske formål og nødvendig i moderne naturvitenskap. Mekaniske størrelser kan bestemmes når man velger enheter for lengde, masse og tid. I dag brukes stort sett det internasjonale SI-systemet hvor disse er meter m, kilogram kg og sekund s. De fastsettes av generalkonferansen for mål og vekt (CGPM).
Enheter for elektriske og magnetiske størrelser har tidligere vært vanskelige å bli enige om. Ett viktig skrit ble tatt av Carl Friedrich Gauss i 1832 da han viste hvordan styrken til et magnetisk felt kan angis ved bruk av mekaniske enheter. Disse ble i 1873 bestemt av British Science Association å være centimeter (cm), gram (g) og sekund (s) og fikk derfor navnet CGS-systemet. Her ble også enheter for elektriske ladninger og strømmer definert. Heinrich Hertz viste i 1888 at ved å innføre lyshastigheten c kunne dette systemet forenkles og er senere blitt omtalt som gaussiske enheter. Storparten av moderne fysikk ble utviklet i dette enhetssysystemet.
De nye enhetene for elektriske og magnetiske størrelser viste seg snart å være mer egnet i vitenskapelig arbeid enn for praktiske anvendelser. Etter at meterkonvensjonen var blitt innført og la grunnlaget for MKS-systemet, vokste behovet for en fjerde enhet som ville forenkle beskrivelsen av elektriske og magnetiske fenomen. I 1954 vedtok CGPM MKSA-systemet med ampere A som den fjerde grunnenheten. Noen år senere ble systemet supplert med de to nye grunnenhetene kelvin K for temperatur og candela cd for lysstyrke. Systemet omtales på norsk som «det internasjonale enhetssystemet» fra det franske navnet Système international d'unités og har derfor forkortningen SI.