Eugenikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Eugenikk (gresk ευγενής [eugenés] = «av god avstamning»), også kjent som rasehygiene eller arvehygiene, er en anvendt vitenskap og et sosialpolitisk program som tar sikte på å forbedre arvelige egenskaper i en befolkning. Eugenikk som vitenskap ble grunnlagt av Francis Galton i andre halvdel av 1800-tallet. Fagets selvforståelse var at det utgjorde en del av folkehelseforskning og var en anvendt gren av evolusjonsbiologien og genetikken. Eugenisk politikk ble satt ut i livet i mange land og med bred politisk støtte, spesielt fra 1920- til 1960-tallet. I dag forbindes begrepet fremfor alt med nasjonalsosialismens totalitære og rasistiske versjon av rasehygienen. Eugenikken har derfor ikke lenger nevneverdig støtte blant forskere, politikere eller i befolkningen,[1] selv om skillet mellom eugenikk og dagens humangenetiske rådgivning ikke er absolutt.
Eugeniske virkemidler varierte sterkt mellom land og tidsepoker, og omfattet bl.a. hygieneopplæring, familieplanlegging, prevensjon, sterilisering, abort, ekteskapsforbud, innvandringsbegrensning, internering og, i siste instans, drap («eutanasi»). Tiltakene ble stort sett iverksatt under statlig kontroll, men kunne være basert på frivillighet (ren informasjon), obligatorisk rådgivning, økonomiske incentiver eller tvang.