Eurovision Song Contest 2019
64. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Eurovision Song Contest 2019 var den 64. utgaven av Eurovision Song Contest, Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen fant sted i Tel Aviv i Israel etter at Netta hadde vunnet året i forveien for Israel med sangen «Toy». Dette var tredje gang Israel arrangerte konkurransen, etter å ha organisert Eurovision Song Contest i 1979 og 1999. Arrangementet besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 14. mai, en semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai 2019. Bar Refaeli, Erez Tal, Assi Azar og Lucy Ayoub ledet alle sendingene direkte fra messe- og konsertarenaen Expo Tel Aviv.[3] Vertskringkaster var Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan).
Eurovision Song Contest 2019 | |
---|---|
Datoer | |
Semifinale 1: | 14. mai 2019 |
Semifinale 2: | 16. mai 2019 |
Finale: | 18. mai 2019 |
Vertskap | |
Sted: | Expo Tel Aviv, Tel Aviv, Israel |
Programledere: | Bar Refaeli Erez Tal Assi Azar Lucy Ayoub |
Regi: | Amir Ukrainitz Sivan Magazanik Yuval Cohen |
Produsent: | Zivit Davidovitch[1] |
Konkurransesjef: | Jon Ola Sand |
Slagord: | Dare to Dream («Våg å drømme») |
Kringkaster: | Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan) |
Deltakelse | |
Deltakere: | 41 (26 i finalen) |
Vinner: | Nederland «Arcade» Duncan Laurence |
Trakk seg: | Bulgaria Ukraina[2] |
Kart over deltakere
Deltakere Ikke kvalifisert til finalen Deltatt før, men ikke dette året | |
Eurovision Song Contest | |
◄ 2018 2020 ► |
Førtién land deltok i konkurransen, to færre enn året før. Bulgaria sto over av økonomiske årsaker, mens Ukraina måtte trekke seg i slutten av februar 2019 på grunn av problemer med å finne en artist til å representere landet.[2][4] Trettifem av deltakerlandene måtte gjennom én av de to semifinalene, der 20 av dem kvalifiserte seg til finalen. I tillegg deltok vertslandet Israel og de fem «store landene» i finalen, slik at finalefeltet besto av 26 land. Vinneren ble kåret av fagjuryer og seere. Hvert deltakerland ga to sett med 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittland: ett poengsett fra landets fagjury, og ett fra landets telefonavstemning. Vinneren var den som fikk flest poeng totalt.
Vinneren av konkurransen ble Nederland med Duncan Laurence og sangen «Arcade». Dette var Nederlands femte seier, og den første på 44 år. Andreplassen gikk til Italias Mahmood med «Soldi», mens Russlands Sergej Lazarev fikk en ny tredjeplass med «Scream». Norge deltok med gruppen KEiiNO og «Spirit in the Sky». Det norske bidraget vant telefonavstemningen, men endte sammenlagt på en sjetteplass etter å ha blitt nummer 18 blant juryene.
De tre sendingene ble sett av 182 millioner seere verden over, en nedgang på 4 millioner fra året før.[5]