Fariseere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fariseere (gjennom gresk, fra hebraisk «avsondret»; på Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og den muntlige lovtradisjonen)[1] var en filosofisk gren av jødedommen. Jødedommen delte seg i flere filosofiske grener eller retninger; blant disse var fariseere, sadukeere, seloter og esseere. På norsk har begrepet i dens utvidelse fått tilleggbetydning som «selvrettferdig, skinnhellig person».[1]
Fariseerne var skriftlærde. Det som skilte fariseerne fra de andre gruppene var at fariserene trodde på, og levde etter, «fedrenes overleveringer», altså den muntlige loven som stammet fra Moses.[1]