Frederik Willem de Klerk
sørafrikansk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Frederik Willem de Klerk (født 18. mars 1936, død 11. november 2021[9]) var den sjuende og siste presidenten i Sør-Afrika i apartheid-tiden. Han var president fra september 1989 til mai 1994, da Nelson Mandela overtok som president. Han var leder for Nasjonalistpartiet fra februar 1989 til september 1997.[10]
Frederik Willem de Klerk | |||
---|---|---|---|
Født | 18. mars 1936[1][2] Johannesburg (Unionen Sør-Afrika, Transvaal) | ||
Død | 11. nov. 2021[3] (85 år) Cape Town | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Potchefstroom University for Christian Higher Education North-West University Goodenough College | ||
Ektefelle | Marike de Klerk (1959–1998) Elita Georgiades (1998–2021) | ||
Far | Johannes de Klerk | ||
Mor | Corrie Coetzer[4] | ||
Søsken | Wimpie de Klerk | ||
Parti | Nasjonalistpartiet (1972–1997) Nasjonalistpartiet (1997–2004) | ||
Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Medlem av | American Philosophical Society[5] | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Nobels fredspris (1993) (sammen med: Nelson Mandela)[6][7]
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1991) Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1992) Philadelphia Liberty Medal James Joyce-prisen Æresdoktor ved Haifa-universitetet Mapungubwe-ordenen i gull (2002) Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1993) (sammen med: Nelson Mandela)[8] | ||
Nettsted | fwdeklerk | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 1993 |
I løpet av de Klerks periode som president ble apartheid avskaffet i Sør-Afrika og han gikk inn i forhandlingene som førte til at alle landets borgere, inkludert den svarte majoriteten, fikk stemmerett og andre rettigheter på lik linje med de hvite. For dette ble de Klerk ble tildelt Nobels fredspris sammen med Nelson Mandela i 1993.[10] Han ble også tildelt Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen i 1991, Fyrsten av Asturias-prisen i 1992 og Mapungubwe-ordenen i gull i 2002.
Han var en av Mandelas visepresidenter fram til 1996. I 1997 trakk han seg helt ut av politikken.