FreeBSD
fri og åpen kildekode Unix-lignende operativsystem / From Wikipedia, the free encyclopedia
FreeBSD er et fritt og åpent Unix-liknende operativsystem. Det nedstammer fra Forsknings-Unix via Berkeley Software Distribution (BSD), men kan av juridiske årsaker ikke bruke merkenavnet UNIX. FreeBSD er idag den mest utbredte BSD-distribusjon, og utgjør mer enn tre fjerdedeler av alle installerte BSD-derivater.[13] Første versjon ble lansert 1. november 1993.[14] Siste versjon er 13.0, som ble lansert i april 2021.
FreeBSD | |||
---|---|---|---|
Utgitt | 1. november 1993 | ||
Nyeste versjon | 14.0 (stabil versjon; 14. november 2023)[1] | ||
Plattform | x86-arkitektur, x86_64, SPARC, DEC Alpha, PowerPC, ARM, MIPS, RISC-V | ||
Bygger på | Berkeley Software Distribution,[2] 386BSD[3] | ||
Oppdateringsmetode | Pkgcore | ||
Lisens | 2-clause BSD License,[4] 4-clause BSD License,[5][6][7][8][9] BSD-3,[8] ISC-lisens[10][11][12] | ||
Nettsted | https://www.freebsd.org |
FreeBSD har mange likheter med Linux, men omfang og lisensiering er forskjellig. FreeBSD er et komplett operativsystem som inkluderer operativsystemkjernen, utstyrsdrivere og programvare som kjører i brukermodus. Linux omfatter i utgangspunktet bare Linuxkjernen og utstyrsdrivere og trenger tredjeparts programvare for å skape en Linuxdistribusjon.[15] Linux er lisensiert under GNU General Public License som er copyleft. FreeBSD er lisensiert under BSD-lisensen, og er som Linux fri og åpen programvare. BSD-lisensen tillater imidlertid også proprietær programvare, og BSD er basis for flere proprietære operativsystemer, inklusive SCO OpenServer (fra versjon 10), Apples macOS,[16] iOS,[16] NeXTSTEP,[17] Sonys Playstation 3[18] og Playstation 4[19] og Junos OS fra Juniper Networks,[20] for å nevne noen. Kildekoden til nettverksprotokollen TCP/IP i Windows NT 3.1 var hentet direkte fra BSD.[21] Dette var også tilfelle med etterfølgende versjoner av Windows NT, til og med Windows 2000.[22] FreeBSD-prosjektet har et sikkerhetsteam som overvåker all programvare som lanseres sammen med basisdistribusjonen. Applikasjoner fra tredjeparts leverandører kan installeres ved å benytte pakkesystemet pkg eller FreeBSD Ports, eller ved å direkte kompilere kildekoden.
FreeBSD er blitt portert til en rekke datamaskinarkitekturer: x86-32, X86-64, NEC PC-9801, 64-biter SPARC, PowerPC, ARM, Intel Itanium, MIPS, RISC-V og IBM ESA/390. Tidligere fantes det også porteringer til DEC Alpha.
Det finnes også en 'live'[klargjør] versjon av FreeBSD som heter Freesbie.