Frøy
norrøn fruktbarhetsgud / From Wikipedia, the free encyclopedia
Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt. Etymologisk betyr Frøy «herre», og han var en av de viktigste gudene i før-kristen nordisk tro.
Frøy (Yngve, Yngve-Frøy) | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Norrøn mytologi | ||
Religionssenter | Skandinavia | ||
Originalt navn | Freyr | ||
Foreldre | Njord (far) | ||
Søsken | Frøya | ||
Make | Gerd | ||
Aspekt | Fruktbarhetsgud | ||
Bosted | Alvheim | ||
Symboler | Fallos | ||
Tekster | Voluspå, Gylfaginning, Skirnesmål, Ynglingesaga |
I de islandske skriftene Eldre og Yngre Edda presenteres Frøy som en av vanene, den ene av gudeslektene i nordisk mytologi. Han er sønn av Njord, gud for skipsfart, handel og fiskeri, og bror til Frøya. Hans hjemland er Alfheim, han eier skipet Skibladner og galten Gyllenbuste.
Ifølge Snorre Sturlason ble Frøy regnet som stamfar til den mytologiske Ynglingeætten som etter Harald Hårfagre var konger i Norge. Adam av Bremen beskriver i Gesta Hammaburgensis et tempel i Uppsala til ære for gudene Odin, Tor og Frøy (som Adam kaller Fricco).
Frøy er gud for god høst, landbruk, fruktbarhet og velstand, og derfor tolkes fallosavbildninger ofte som avbildninger av ham. Den mest omfattende myten om Frøy er eddakvadet Skirnismål, som forteller om Frøys forelskelse i og ekteskap med jotunmøyen Gerd.
Et annet kjent symbol for fruktbarhetsgudens nærvær eller snarlige komme er fotsåleavtrykket, kjent fra helleristninger. Avtrykkene ble antagelig tenkt å kunne lokke eller tvinge fruktbarhetsguden til å komme til nettopp deres åker.[1] På Blindern er det funnet helleristninger fra bronsealderen med fotsålemotiv som er kommet under tak i Kjemiens hus.[2]
Der man i norrøn tid utbrakte skål for godt år og fred, rettet til Njord og Frøy, erstattet Olav Tryggvasson dette med tilsvarende skåler til Kristus, Maria og Skt. Mikael.[3]