Geiserik
From Wikipedia, the free encyclopedia
Geiserik[lower-alpha 1] (389–477) var konge av vandalene og alanerne (428–477). Han var en av de fremste som skapte problemer for Vestromerriket på 400-tallet. I løpet av sine bortimot femti år lange styre klarte han å utvikle en relativt ubetydelig germansk folkestamme til å bli en betydelig maktfaktor ved Middelhavet. Vandalriket var åpenbart avhengig av hans personlighet, for etter hans død gikk det inn i rask nedgang og til sist fullstendig sammenbrudd.
Geiserik | |||
---|---|---|---|
Født | 389[1][2] Balatonsjøen | ||
Død | 477[1][3][4][2] Kartago | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Far | Godigisel | ||
Søsken | Gunderik | ||
Barn | Hunerik Gento Theodoric | ||
Nasjonalitet | Vandalriket | ||
Han etterfulgte sin bror Gunderik på en tid da vandalene var bosatt i den romerske provinsen Hispania Baetica (dagens Andalusia i Spania). Geiserik greide å forsvare seg mot et svebisk angrep og fraktet deretter hele sitt folk, antatt å utgjøre opp mot 80 000 mennesker, til Nord-Afrika i 428. Han kan ha vært invitert av den romerske guvernør Bonifacius, som kan ha ønsket å benytte vandalenes militære styrke i sin egen strid mot den keiserlige regjeringen.
Geiserik påførte store ødeleggelser da han forflyttet seg østover fra Gibraltarstredet over Nord-Afrika. Han vendte seg mot Bonifacius, beseiret hans hær i 430 og knuste deretter en felles vest- og østromersk hær som ble sendt mot ham. I 435 gikk Geiserik med på en avtale hvor vandalene fikk Mauretania og deler av Numidia som foederati (romerske selvstyrte allierte). I et overraskelsesangrep den 19. oktober 439 erobret Geiserik Kartago og påførte den romerske keisermakten et alvorlig nederlag. I en avtale i 442 med Roma ble vandalene anerkjent som uavhengige herskere av Byzacena (løselig dagens Tunisia). Han erobret Sicilia i 440 og senere øygruppen Balearene, Sardinia, Korsika og Malta, og med dette hadde Geiseriks flåte kontroll over det meste av vestlige Middelhavet.
Hans mest kjente bedrift var imidlertid erobringen og plyndringen av Roma i juni 455. Deretter nedkjempet han to store forsøk fra romerne på velte ham, et av keiser Majorianus i 460 eller 461, og et ledet av Basiliscus i slaget ved Kapp Bon i 468. Etter at Geiserik døde i Kartago i en alder av rundt 77 år ble han etterfulgt av sin sønn Hunerik.