Goetheanisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Goetheanisme er en vitenskapsteoretisk retning som bygger på Goethes naturvitenskapelige arbeid. Begrepet er mest brukt innen den antroposofiske bevegelsen og dens omkrets. Goetheanismen fikk et teoretisk fundament gjennom Rudolf Steiners utgivelser av og kommentarer til Goethes naturvitenskapelige skrifter (1883–1897) og gjennom Steiners Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschauung (1886). Goetheanismen tilstreber en forbindelse mellom empirisk metodikk og holistisk vesensforståelse. Dermed vil man overvinne det erkjennelsesteoretiske skillet mellom subjekt og objekt.[1]
Begrepet goetheanisme går tilbake til 1803, da den svenske dikteren og diplomaten Karl Gustav Brinckmann brukte det i et brev til Goethe.[2] Begrepet ble først tatt i bruk i større grad av Rudolf Steiner.